I sitt virkelige liv tok den pensjonerte NYPD-detektiv Randy Jurgensen politimordere, narkohandlere og gatehjørner – men i sitt liv på hjul var han fyren som slo gudfarens førstefødte.
I løpet av sin to tiår lange karriere med New Yorks Finest and beyond, jobbet Jurgensen, 92, på mer enn 40 Hollywood-filmer og TV-serier – fra å spille politi i «The French Connection», en klok mann i «Donnie Brasco» og en morder i «The Godfather».
«Jeg ble virkelig kjent som mannen som skjøt Sonny Corleone ved bomstasjonen, og jeg er på plakaten,» sa han til The Post før han ble hedret av Detectives Endowment Association 13. januar på Manhattan. «Jeg skjøt ham med maskingevær. Det var slik jeg kom inn i showbransjen.»
Det hele startet på 1960-tallet med en telefon fra guttevennen hans, NYPD-detektiv Sonny Grosso, som ba ham komme til East River for å møte «French Connection»-regissøren William Friedkin.
Regissøren ønsket at Jurgensen skulle hjelpe til med å gjøre skuespillerne Gene Hackman og Roy Scheider til detektiver for å legge realisme til den Oscar-vinnende filmen fra 1971, som var basert på en sann historie om en stor heroinbyste som involverer det virkelige etterforskerne Eddie Egan og Grosso.
«Min jobb var å ta dem fra hjulverdenen de levde i og bringe dem inn i den virkelige verdenen jeg levde i – og de ble med meg,» sa han.
Han lærte dem blant annet å bryte ned dører, friske folk og håndtere «skytehaller».
«Jeg gjorde dem til narkotikadetektiver,» sa han. «Det tok uker og uker.»
På et tidspunkt ba Friedkin Jurgensen om å sitte i passasjersetet til Pontiac LeMans under filmens ikoniske jaktscene og betjene et kamera som var festet til støtfangeren foran.
Jurgensen visste at det spennende stuntet ville innebære at bilen suser langs gaten som en flaggermus ut av helvete, og han foreslo at patruljemennene som overvåket filmingen tok en kopp joe.
«Jeg gikk til politibetjentene og sa til dem ‘Vabilen der borte, kaffen er varm. Den er veldig god’,» husket Jurgensen. «Og de seks eller syv av dem gikk bort.»
Jurgensen klatret deretter inn i muskelbilens passasjersete, med Friedkin i baksetet og en stuntmann som kjørte bilen.
Kameramannen ba om å sette seg inn i bilen også, men regissøren sa nei fordi han hadde familie – en fare Jurgensen var godt klar over.
«Jeg sa på en måte til meg selv: ‘Jeg tror i dag kommer jeg til å dø’,» husket den dekorerte detektiven, som tjenestegjorde som fallskjermjeger i den amerikanske hæren i Korea-krigen.
Muskelbilen kjørte 65 km/t i 19 blokker og sporet opp de forhøyede B/D-t-banesporene på 86th Street i Bensonhurst, Brooklyn, for å lage den berømte seks-minutters scenen, «forstyrret en bybuss» og mistet et sidespeil på et tidspunkt, sa han. Det var ingen lys eller sirener, til tross for noen rapporter, sa Jurgensen.
«Nå snur vi bilen og … og Billy sier: ‘La oss gjøre det igjen’,» husket han. «Jeg hørte klikk klikk, klikk klikk. Jeg sa: ‘Vi er ute.’ Billy sa «Hva så?»
Under filmingen ble Jurgensen nære venner med Hackman, som spilte Jimmy «Popeye» Doyle.
«Det er en linje i ‘French Connection’ der Roy Scheider kommer bort til ham med en kopp kaffe når de står ute og fryser og sier ‘Her er vino’,» husket Jurgensen. «Og Gene sier: ‘Hell det i øret ditt.'»
Den replikken ble en løpende spøk mellom Jurgensen og Hackman gjennom hele vennskapet og frem til Oscar-vinnerens død i fjor.
Jurgensen sa at han skjønte at skuespilleren gled da han forvekslet Jurgensen med Grosso ved en boksignering for noen år siden. Grosso døde i 2020.
«Jeg visste at det var et problem fordi han skrev en bok og han var i New York City og jeg sto på nettet og tok en kopp kaffe, og da jeg kom til ham sa jeg: ‘Her, Gene, her er din vino,» husket Jurgensen. «Han lo og så begynte han å kalle meg Sonny. Jeg visste at noe var galt der.»
Den hardhendte detektiven sa at han fortsatt ikke kan rokke ved en sak i det virkelige liv – drapet på politibetjent Phillip Cardillo 20. april 1972, som ble lokket til Nation of Islam-moskeen nr. 7 i Harlem av en falsk oppringning fra en offiser som trenger hjelp.
Vel inne, ble offiserene overmannet av moskemedlemmer, og en av dem avfyrte en pistol og slo Cardillo. På den tiden sa tilbedere at politiet avbrøt bønnene deres med trukket våpen.
Da sjefene ankom, «ba de alle de hvite politiet å dra,» sa han.
De lot også vitnene gå uten å avhøre dem og sikret ikke åstedet, sa han. Som et resultat var det ikke ballistikk eller fotografier fra åstedet.
Jurgensen gikk inn som hovedetterforsker i den rasistisk belastede saken i NYPDs 28 Precinct, men han hadde ikke støtte fra daværende ordfører John Lindsay, politimesteren og andre byledere, sa han.
«Jeg fant på et tidspunkt at jeg var den eneste som lette etter personen som skjøt Phil Cardillo,» sa Jurgensen.
Men med hjelp fra FBI-agenten Joseph Pistone, som var grunnlaget for mobfilmen «Donnie Brasco» fra 1997, fant etterforskeren et eneste vitne.
Vitnet var et moskemedlem som sa at han så et annet medlem ved navn Louis 17X Dupree skyte Cardillo til døde. Jurgensen arresterte Dupree, men måtte bo sammen med vitnet i to år i Upstate safehouses for å beskytte ham.
Men da rettssaken skjedde, ble den mistenkte frifunnet.
«Den saken tok mye ut av meg,» sa detektiven, som lager en dokumentar kalt «Reel Cop» med sin svigersønn.
I 1975 dro Jurgensen til San Francisco og arresterte morderne til patruljemenn Joseph Piagentini og Waverly Jones, som ble skutt av medlemmer av Black Liberation Army i et bakhold, men byen, som hadde en finanskrise, hadde ikke penger til å bringe dem tilbake.
Heldigvis hadde en av detektivene på vestkysten en fetter som var flypilot.
«Vi hadde et møte og han sa: ‘Sett jævlene på denne flyturen, jeg er kapteinen’,» avslørte Jurgensen til The Post. «Det var slik vi brakte politimorderne tilbake.»
