Med anslagsvis 6,9 millioner amerikanere i alderen 65 år og eldre som for tiden lever med Alzheimers sykdom, virker veien til en kur lang og usikker.
Men når året går mot slutten, reflekterer eksperter over noen av de håpefulle fremskrittene innen diagnose, behandling og risikostyring som har blitt gjort i 2024.
Alzheimers Association – en Chicago-basert ideell organisasjon forpliktet til Alzheimers forskning, omsorg og støtte – delte sine fem viktigste oppdagelser fra året.
1. Tredje nye Alzheimer-medisin er godkjent
I 2024 kom et nytt medikament inn i demenslandskapet, da US Food and Drug Administration (FDA) godkjente Kisunla (donanemab) i juli.
Dette var den tredje nye godkjenningen siden 2021.
Kisunla, som er laget av Eli Lilly, er designet for å «sakte progresjon og endre det underliggende sykdomsforløpet,» ifølge foreningens pressemelding.
Injeksjonen én gang i måneden er beregnet på voksne med tidlig symptomatisk Alzheimers sykdom.
Dette er den første medisinen som er målrettet mot amyloidplakk – proteinene som bygges opp i hjernen til Alzheimers-pasienter, og ofte svekker hukommelse og kognitiv funksjon – med bevis for å stoppe behandlingen når amyloidplakk fjernes, heter det i en selskapsutgivelse.
«Dette er reell fremgang,» sa Alzheimers Association President og CEO Dr. Joanne Pike i en uttalelse delt med Fox News Digital den gang.
«[This FDA] godkjenning gir folk flere muligheter og større mulighet til å ha mer tid. Å ha flere behandlingsalternativer er den typen fremskritt vi alle har ventet på.»
2. Blodprøver kan forbedre hastigheten og nøyaktigheten av diagnosen
Forskning i år har bidratt til å flytte Alzheimers blodprøver nærmere å bli brukt på legekontorer.
Studier har vist at blodprøver kan oppnå en høyere nøyaktighet av diagnosen, noe som kan hjelpe raskere pasienters tilgang til kliniske studier og behandlinger, ifølge Alzheimers Association.
«Blodprøver for Alzheimers viser i forskning at de kan forbedre en klinikers nøyaktighet og selvtillit betydelig, gi større tilgjengelighet og en grunn til mer kommunikasjon,» sa den samme kilden.
I en studie som ble rapportert i år, var en spesifikk blodprøve rundt 90 % nøyaktig for å identifisere Alzheimers hos pasienter med kognitive symptomer sett i primærhelsetjenesten og ved spesialiserte hukommelsesklinikker, ifølge foreningen.
3. Enkeltpersoner og omsorgspersoner ønsker mer støtte etter diagnose
Personer som er nylig diagnostisert med Alzheimers og deres omsorgspersoner trenger mer støtte til å navigere i helsevesenet.
Det er ifølge en undersøkelse fra Alzheimers Association fra 2024, som fant at 97 % av demente omsorgspersoner uttrykte et ønske om disse støttesystemene.
Et flertall av demente omsorgspersoner (70%) bemerket også at «koordinering av omsorg er stressende.»
For å hjelpe til med å løse dette, lanserte Centers for Medicare & Medicaid Services i juli 2024 et åtteårig pilotprogram innen demensbehandling, kalt Guiding an Improved Dementia Experience (GUIDE)-modellen.
Programmet tar sikte på å jobbe med helsevesenet for å gi støttende tjenester til personer som lever med demens og deres omsorgspersoner, med fokus på å hjelpe pasienter med å forbli i hjemmene og lokalsamfunnene deres, ifølge Alzheimers Association.
4. Brannrøyk øker risikoen for demens
Luftforurensning har vært knyttet til økt risiko for demens, ifølge forskning fra 2024.
Den 10-årige studien, som ble presentert under Alzheimers Association International Conference i Philadelphia i juli, fant at brannrøyk kan være «spesielt farlig» for hjernens helse.
Forskningen inkluderte mer enn 1,2 millioner mennesker i Sør-California, et område som opplever hyppig skogbrannaktivitet.
Luftforurensning produsert av skogbranner kan være mer helsefarlig fordi den produseres ved høyere temperaturer, inneholder en større konsentrasjon av giftige kjemikalier og er mindre i diameter enn andre kilder, uttalte Alzheimerforeningen.
5. Alzheimers forårsaker fysiske endringer i hjernen
I juni 2024 publiserte forskere og klinikere forskning som viste fysiske endringer som skjer i hjernen på grunn av Alzheimers sykdom.
«Å definere sykdommer med biologi har lenge vært standard i mange områder av medisin – inkludert kreft, hjertesykdom og diabetes,» skrev Alzheimerforeningen.
«Den nye publikasjonen definerer Alzheimers som en biologisk prosess som begynner med hjerneforandringer før folk viser hukommelses- og tenkeproblemer.»
Disse hjerneforandringene ble funnet å komme foran de typiske ytre symptomene, som hukommelsestap, forvirring, desorientering og problemer med planlegging eller organisering.
Ytterligere forsknings- og støtteressurser fra Alzheimers Association finner du på www.alz.org.
