Hamas har akseptert et utkast til en avtale om en våpenhvile på Gazastripen og løslatelse av dusinvis av gisler, sa to tjenestemenn involvert i samtalene tirsdag.
Mekler Qatar sa at forhandlingene var på det «nærmeste punktet» ennå for å forsegle en avtale.
Associated Press innhentet en kopi av den foreslåtte avtalen, og en egyptisk tjenestemann og en Hamas-tjenestemann bekreftet dens autentisitet.
En israelsk tjenestemann sa at det er gjort fremskritt, men detaljene er i ferd med å bli ferdigstilt.
Planen må sendes til det israelske kabinettet for endelig godkjenning.
Alle tre tjenestemenn snakket på betingelse av anonymitet for å diskutere lukkede dører.
USA, Egypt og Qatar har brukt det siste året på å prøve å få slutt på 15-måneders krigen og sikre løslatelsen av dusinvis av gisler som ble tatt til fange i Hamas’ angrep 7. oktober 2023 som utløste den.
Rundt 100 israelere er fortsatt fanget inne i Gaza, og militæret tror at minst en tredjedel av dem er døde.
Tjenestemenn har uttrykt økende optimisme om at de kan inngå en avtale i forkant av innsettelsen av USAs påtroppende president Donald Trump 20. januar, hvis Midtøsten-utsending har sluttet seg til forhandlingene.
Talsmann for Qatars utenriksdepartement, Majed al-Ansari, sa på en ukentlig orientering tirsdag at de pågående forhandlingene er positive og produktive, samtidig som han nekter å gå inn på detaljene i de sensitive samtalene.
«I dag er vi på det nærmeste punktet noensinne til å ha en avtale,» sa han.
Hamas sa i mellomtiden i en uttalelse at de pågående forhandlingene har nådd sitt «endelige stadium».
Offensiven har redusert store områder av territoriet til grus og fordrevet rundt 90 % av Gazas befolkning på 2,3 millioner, med hundretusener pakket inn i teltleirer langs kysten der sult er utbredt.
Israelske angrep over hele Gaza natten over og ut på tirsdag drepte minst 18 palestinere, inkludert to kvinner og fire barn, mens Jemens Houthi-opprørere avfyrte to raketter mot Israel, utløste sirener og sendte folk i rasende fart inn i tilfluktsrom. Ingen ble såret av prosjektilene.
En trefaseavtale
Trefaseavtalen – basert på et rammeverk lagt av USAs president Joe Biden og godkjent av FNs sikkerhetsråd – vil begynne med gradvis løslatelse av 33 gisler over en seks ukers periode, inkludert kvinner, barn, eldre voksne og sårede sivile i bytte mot potensielt hundrevis av palestinske kvinner og barn fengslet av Israel.
Blant de 33 vil være fem kvinnelige israelske soldater, som hver vil bli løslatt i bytte mot 50 palestinske fanger, inkludert 30 dømte militanter som soner livstidsdommer.
Ved slutten av den første fasen vil alle sivile fanger – levende eller døde – ha blitt løslatt.
I løpet av denne første 42-dagers fasen ville israelske styrker trekke seg tilbake fra befolkningssentre, palestinere ville få lov til å begynne å vende tilbake til hjemmene sine i det nordlige Gaza og det ville være en bølge av humanitær hjelp, med rundt 600 lastebiler inn hver dag.
Detaljer om den andre fasen må fortsatt forhandles i løpet av den første. Disse detaljene er fortsatt vanskelige å løse – og avtalen inkluderer ikke skriftlige garantier om at våpenhvilen vil fortsette til en avtale er oppnådd.
Det gir potensialet for Israel til å gjenoppta sin militære kampanje etter at den første fasen er over.
De tre meklerne har imidlertid gitt Hamas muntlige garantier om at forhandlingene vil fortsette som planlagt og at de vil presse på for en avtale for å implementere den andre og tredje fasen før slutten av den første, sa den egyptiske tjenestemannen.
Avtalen ville tillate Israel gjennom hele den første fasen å forbli i kontroll over Philadelphi-korridoren, territoriet langs Gazas grense til Egypt, som Hamas opprinnelig hadde krevd at Israel skulle trekke seg fra.
Men Israel ville trekke seg ut av Netzarim-korridoren, et belte på tvers av det sentrale Gaza hvor det hadde søkt etter en mekanisme for å søke palestinere etter våpen når de returnerer til territoriets nord.
I den andre fasen ville Hamas løslate de gjenværende levende fangene, hovedsakelig mannlige soldater, i bytte mot flere fanger og «fullstendig tilbaketrekning» av israelske styrker fra Gaza, ifølge avtaleutkastet.
Men Hamas har sagt at de ikke vil frigjøre de gjenværende gislene uten en slutt på krigen og en fullstendig israelsk tilbaketrekning, mens Israels statsminister Benjamin Netanyahu tidligere har lovet å gjenoppta kampene med mindre Hamas sine militære og styringsevner blir eliminert.
Med mindre en alternativ regjering for Gaza blir utarbeidet i disse samtalene, kan det gi Hamas ansvaret for territoriet.
I en tredje fase vil likene til gjenværende gisler bli returnert i bytte mot en tre- til femårig gjenoppbyggingsplan som skal gjennomføres i Gaza under internasjonalt tilsyn.
Økende press foran Trumps innsettelse
Israel og Hamas har kommet under fornyet press for å stoppe konflikten i forkant av Trumps innsettelse neste uke. Hans Midtøsten-utsending, Steve Witkoff, sluttet seg nylig til amerikanske, egyptiske og qatarske meklere i Gulf-landets hovedstad, Doha.
Trump sa sent mandag at en våpenhvile var «veldig nær».
«Jeg forstår … det har vært et håndtrykk og de er i ferd med å bli ferdige – og kanskje innen slutten av uken,» sa han til den amerikanske kabelkanalen Newsmax.
Hamas har gitt Israel skylden for de gjentatte tilbakeslagene i forhandlingene, og sagt at den militante gruppen ved mer enn én anledning hadde akseptert et forslag fra meklere bare om å se Israel avvise det eller starte en ny militæroperasjon umiddelbart etterpå.
Israel og dets nære allierte USA har lagt skylden på tilbakeslag på Hamas.
Hamas-ledede militanter drepte rundt 1200 mennesker, hovedsakelig sivile, i angrepet 7. oktober og bortførte ytterligere 250.
Rundt halvparten av gislene ble løslatt under en kort våpenhvile i november 2023.
Israels gjengjeldelsesoffensiv har drept over 46 000 palestinere, mer enn halvparten av dem kvinner og barn, ifølge Gazas helsedepartement, som ikke sier hvor mange av de døde som var stridende.
Streikene i Gaza fortsetter
To angrep i den sentrale Gaza-byen Deir al-Balah natt til tirsdag drepte to kvinner og deres fire barn, som varierte i alderen fra 1 måned til 9 år.
En av kvinnene var gravid og babyen overlevde ikke, ifølge Al-Aqsa Martyrs Hospital, som mottok likene.
Ytterligere 12 mennesker ble drept i to angrep på den sørlige byen Khan Younis, ifølge European Hospital.
Det var ingen umiddelbar kommentar fra det israelske militæret. Israel sier at de kun retter seg mot militante og anklager dem for å gjemme seg blant sivile i tilfluktsrom og teltleirer for de fordrevne.
Jemenittiske opprørere skyter raketter mot Israel
Krigen har bølget over regionen, og har antent over et år med kamper mellom Israel og Libanons Hizbollah-militante som endte med en spent våpenhvile i november. jeg
Israel har også handlet direkte ild med Iran, som støtter Hamas, Hizbollah og Jemens houthier.
Det israelske militæret sa at det gjorde flere forsøk på å avskjære missilet som ble skutt opp fra Jemen tidlig tirsdag, og at «missilet sannsynligvis ble avskjært».
Den sa at et tidligere missil avfyrt fra Jemen også ble avlyttet.
Politiet sa at flere hjem ble skadet utenfor Jerusalem og la ut et bilde av et missilhus som hadde krasjet inn i et tak.
Houthiene, som erobret Jemens hovedstad, Sanaa, og store deler av landets nord i 2014, har satt i gang en rekke missil- og droneangrep mot Israel og har angrepet internasjonal skipsfart i Rødehavet.
Houthiene sier de kjemper i solidaritet med palestinerne, men det store flertallet av de målrettede skipene har ingen tilknytning til konflikten.
