NAHARIYA, Israel – Hizbollah skjøt tidlig søndag opp mer enn 100 raketter over et bredere og dypere område i Nord-Israel, med noen landing nær byen Haifa, da Israel startet hundrevis av angrep på Libanon. Sidene så ut til å gå i spiral mot total krig etter måneder med eskalerende spenninger.
Rakettsperringen over natten var et svar på israelske angrep i Libanon som har drept dusinvis, inkludert en veteran Hizbollah-sjef, og et enestående angrep rettet mot gruppens kommunikasjonsenheter. Luftangrepssirener runget over Nord-Israel, og sendte hundretusener av mennesker på vei inn i tilfluktsrom.
En rakett slo ned nær en boligbygning i Kiryat Bialik, en by nær Haifa, og såret minst tre personer og satte fyr på bygninger og biler. Israels Magen David Adom redningstjeneste sa at fire personer ble såret av splinter i sperringen.
Avi Vazana løp til et krisesenter med sin kone og 9 måneder gamle baby før han hørte bom fra raketten som traff Kiryat Bialik. Så gikk han ut igjen for å se om noen ble skadet.
«Jeg løp uten sko, uten skjorte, bare med bukser. Jeg løp til dette huset da alt fortsatt var i brann for å prøve å finne om det er andre mennesker, sa han.
Libanons helsedepartement sa at tre mennesker ble drept og ytterligere fire såret i israelske angrep nær grensen, uten å si om de var sivile eller stridende.
Hizbollah reagerer på slag uten sidestykke
Spenningen kom etter at et israelsk luftangrep i Beirut fredag drepte minst 45 mennesker, inkludert en av Hizbollahs toppledere og flere andre terrorister, samt kvinner og barn. Hizbollah var allerede på vei etter et sofistikert angrep som fikk tusenvis av personsøkere og walkie-talkies til å eksplodere bare dager tidligere.
Statsminister Benjamin Netanyahu sa at Israel ville ta de nødvendige tiltakene for å gjenopprette sikkerheten i nord og la folk vende tilbake til hjemmene sine.
«Ingen land kan akseptere den hensynsfulle raketten til byene sine. Vi kan heller ikke godta det, sa han.
Hizbollah-lovgiver Hassan Fadlallah, som talte i en begravelse for et Hizbollah-medlem søndag, sa at krigen har gått inn i en «ny fase» og at terrorgruppen vil fortsette sine angrep til det er våpenhvile i Gaza.
«Vi har en sterk og dyktig motstand,» sa han. «Alle alternativene er på bordet, og den er forberedt på ethvert scenario, krig eller konfrontasjon.»
Det israelske militæret sa at de utførte angrep over hele Sør-Libanon i løpet av det siste døgnet, og traff rundt 400 terrorsteder, inkludert rakettoppskytere. Oberstløytnant Nadav Shoshani, en talsmann for israelsk militær, sa at disse angrepene hadde hindret et enda større angrep.
– Hundretusenvis av sivile har blitt utsatt for ild over store deler av det nordlige Israel, sa han. «I dag så vi ild som var dypere inn i Israel enn før.»
Militæret sa også at det hadde fanget opp flere luftinnretninger som ble avfyrt fra retning av Irak, etter at Iran-støttede terrorgrupper der hevdet å ha satt i gang et droneangrep mot Israel.
Skolen ble kansellert over hele Nord-Israel, og helsedepartementet sa at alle sykehus i nord ville begynne å flytte operasjoner til beskyttede områder innenfor medisinske sentre.
I en egen utvikling raidet israelske styrker Vestbredden-byrået Al-Jazeera, som det hadde forbudt tidligere i år, og anklaget det for å tjene som talerør for terrorgrupper, påstander benektet av den pan-arabiske kringkasteren.
FN-utsending sier at regionen er på randen av en katastrofe
Israel og Hizbollah har handlet med ild siden utbruddet av krigen i Gaza for nesten et år siden, da terrorgruppen begynte å skyte raketter i solidaritet med palestinerne og deres andre Iran-støttede allierte Hamas. Kampene på lavt nivå har drept dusinvis av mennesker i Israel, hundrevis i Libanon og fordrevet titusener på begge sider av grensen.
Inntil nylig ble ingen av sidene antatt å søke en fullstendig krig, og Hizbollah har så langt stoppet med å målrette Tel Aviv eller større sivil infrastruktur. Men de siste ukene har Israel flyttet fokus fra Gaza til Libanon. Hizbollah har sagt at de bare vil stoppe sine angrep hvis krigen i Gaza tar slutt, ettersom en våpenhvile der fremstår stadig mer unnvikende.
Krigen i Gaza begynte med Hamas’ angrep på Israel den 7. oktober, der palestinske terrorister drepte rundt 1200 mennesker og tok rundt 250 andre som gisler. De holder fortsatt rundt 100 fanger, hvorav en tredjedel antas å være døde. Over 41 000 palestinere er drept, ifølge Gazas helsedepartement. Det står ikke hvor mange som var terrorister, men sier kvinner og barn utgjør mer enn halvparten av de døde.
Familier til gislene har reist frykt for at en krig i nord vil distrahere fra deres situasjon og komplisere forhandlingene om løslatelsen ytterligere.
FNs utsending for Libanon oppfordret alle parter til å trekke seg tilbake.
«Med regionen på randen av en forestående katastrofe, kan det ikke overvurderes nok: det er INGEN militær løsning som vil gjøre noen av sidene tryggere,» sa Jeanine Hennis-Plasschaert i et X-innlegg.
Hizbollah sier de bruker nye våpen
Hizbollah sa at de hadde skutt opp dusinvis av Fadi 1- og Fadi 2-missiler – en ny type våpen gruppen ikke hadde brukt før – ved Ramat David-flybasen, sørøst for Haifa, «som svar på de gjentatte israelske angrepene som var rettet mot forskjellige libanesiske regioner. og førte til mange sivile martyrers fall.»
I juli ga gruppen ut en video med det de sa var opptak de hadde filmet av basen med overvåkingsdroner.
Hizbollah sa også at de hadde målrettet fasilitetene til forsvarsfirmaet Rafael, som har hovedkontor i Haifa, og kalte det gjengjeldelse for angrepet på trådløse enheter. Det ga ikke bevis, og det israelske militæret nektet å kommentere uttalelsen.
Hizbollah har lovet å gjengjelde Israel for en bølge av eksplosjoner som rammet personsøkere og walkie-talkies som tilhører Hizbollah-medlemmer tirsdag og onsdag, og drepte minst 37 mennesker – inkludert to barn – og såret rundt 3000. Angrepene fikk mye skylden på Israel, som ikke har bekreftet eller avkreftet ansvar.
Fredag tok et israelsk luftangrep ned en åtte etasjer høy bygning i et tett befolket nabolag i Beiruts sørlige forsteder mens Hizbollah-medlemmer møttes i kjelleren, ifølge Israel. Blant de drepte var Ibrahim Akil, en topptjenestemann fra Hizbollah som ledet gruppens spesialstyrkeenhet, kjent som Radwan-styrken.
Libanesiske myndigheter sier at minst syv kvinner og tre barn ble drept i fredagens luftangrep og at flere titalls flere ble såret. Det var det dødeligste angrepet på Beirut siden den månedlange krigen i 2006 mellom Israel og Hizbollah.
Israels forsvarsminister Yoav Gallant sa at angrepet brøt opp gruppens kommandokjede mens han tok ut Akil, som han sa var ansvarlig for israelske dødsfall.
Akil hadde vært på USAs liste over mest ettersøkte i årevis, med en belønning på 7 millioner dollar, for sin påståtte rolle i bombingen av den amerikanske ambassaden i Beirut i 1983 og ta amerikanske og tyske gisler i Libanon under borgerkrigen på 1980-tallet.
