Konservative er forkjempere for ytringsfrihet – og de bør ikke miste det faktum av syne.
Da våkne venstreorienterte hadde institusjonell makt og kuttet ytringsfriheten på campus, forsvarte høyresiden studenters og professorers evne til å si hva de måtte ønske.
Men nå viser en ny rapport fra Foundation for Individual Rights and Expression et rekordstort antall studenter hvis ytringsrettigheter ble krenket, drevet av en økning av konservativ undertrykkelse av ytring.
Høyresiden må passe på å ikke knuse ytringsfriheten den bare forsvarte.
FIREs Students Under Fire-database viser at minst 273 studenter ble målrettet for talen deres – et rekordstort antall som er høyere enn til og med dybden av kanselleringskulturen i 2020.
Organisasjonen sier de har lagt merke til «en økning i forsøk fra den politiske retten til å tie tale», hovedsakelig ved å true med å fjerne finansieringen hvis enkelte studenter ikke blir utvist, kreve at visse grupper skal utestenges og skrive utøvende ordre for å forby kontroversielle show eller festivaler.
«Slike handlinger kan ha en avslappende tale over hele campus – og over en hel generasjon,» sa FIRE-seniorforsker Logan Dougherty. «Hva slags lærdom er det? At det sikreste trekket på college er å holde hodet nede og lukke munnen?»
Høyre ble med rette rasende da venstreorienterte tråkket ytringsfriheten og fikk konservative studenter til å selvsensurere i årevis. Fortsatt i dag føler bare 36 % av studentene seg sikre på at talen deres vil bli beskyttet av administrasjonen deres.
Venstresiden er partiet for kanselleringskultur, nedleggelser, pøbelmentalitet, talekoder og gruppetenkning. Venstredominerte akademiske rom har vært direkte fiendtlige til hvem som helst høyre eller ytterst til venstre i årevis.
Men nå som høyresiden har politisk kontroll, hengir de seg til noen av de samme instinktene, og det kjemper mot ild med ild.
Studentprotester om Palestina og attentatet på Charlie Kirk var begge lysstenger for kontrovers, og begge førte til eksplisitte oppfordringer om å avbryte kulturen fra høyresiden.
Databaser ble laget for offentlig å skamme pro-Palestina studentdemonstranter, og lastebiler sirklet campus med LED-skjermer som sprengte ansiktene og navnene til de hvis utenrikspolitiske tro ble ansett som hinsides.
En student ved Oberlin College sa avskyelig at hun ikke «føler seg dårlig» om Charlie Kirks attentat – men den republikanske representanten Derrick Van Orden krysset en seriøs ytringsfrihet ved å kunngjøre lovgivning som ville frata skolen finansiering med mindre hun ble utvist.
Visepresident JD Vance gjorde til og med alt han kunne for å oppmuntre folk til å ringe arbeidsgivere hvis noen feiret Kirkens død. Det sier seg selv at alle som gjør det er foraktelige, men siden når organiserer høyresiden kulturkampanjer – enn si de som kommer fra toppen av regjeringen?
Det handler ikke om innholdet i talen, det handler om prinsippet. Ytringsfrihet omfatter ikke bare ytringer som du eller ditt parti liker. Det inkluderer også tale du synes er utrolig støtende. Å forsvare ytringsfriheten krever bemerkelsesverdig tilbakeholdenhet.
Høyresiden forsvarte konservative studenter som selvsensurerte, men de må også forsvare pro-Palestina studenter hvis synspunkter de avskyr for å være konsekvente.
I mellomtiden har omfattende konservative utøvende handlinger også gjort inngrep i universitetets uavhengighet.
Skoler som University of Alabama stengte identitetsorienterte studentmagasiner dedikert til svarte og kvinnelige spørsmål, med henvisning til konservative anti-DEI-ordrer. Andre skoler har stengt studentledede dragshow for å overholde nye lover.
Du liker kanskje ikke noen av disse tingene – men konservative bør ikke prøve å sensurere dem. Kulturkrigene kan bare vinnes gjennom overtalelse, ikke gjennom makt.
På toppen av alt dette har den føderale regjeringen forsøkt å bruke føderal finansiering som et verktøy for å få skoler til å gjøre det de vil.
På Columbia inkluderte det et krav om at skolen skulle sette hele avdelingen for studier i Midtøsten, Sør-Asia og Afrika under «akademisk mottakelse i minst fem år.» Dette setter spørsmålstegn ved om professorer ville ha akademisk frihet under en overvåker på regjeringsmandat.
Administrasjonen har også forsøkt å vippe den ideologiske skalaen ved å tilby toppuniversiteter mer føderale penger hvis de kvitter seg med avdelinger som «forsettlig straffer, bagatelliserer og til og med utløser vold mot konservative ideer.» Men det høres mye ut som å bekjempe sensur med sensur.
Det er flott at høyresiden endelig holder venstresiden til ansvar for at de har forlatt ytringsfriheten. Det er lenge på tide. Men å gjenopprette ytringsfriheten vil kreve prinsipiell disiplin.
Dette handler ikke om å hevne seg på universiteter. Det handler om å sikre at neste generasjon vet hvordan de skal gå i dialog og står fritt til å gjøre det. Studenter – alle elever, uavhengig av synspunkt eller identitet – må ha talen sin beskyttet.
Den politiske høyresiden kan sette et enormt eksempel for unge mennesker ved å bevise at de er forpliktet til prinsippet om ytringsfrihet, punktum, uansett hvem som utøver det eller hva de sier.
Høyre må unngå å skli inn i en hevnpolitikk og holde øye med ytringsfrihetsprinsipper som gjør landet vårt flott.
