Fondssparing har endret seg betydelig de siste tiårene. Tidligere var det vanlig at privatpersoner overlot de fleste investeringsbeslutningene til aktive fondsforvaltere. I dag velger mange heller fond som følger en bestemt markedsindeks. Samtidig har børsnoterte fond, kjent som ETF-er, gjort det mulig å investere i en rekke markeder gjennom vanlige aksjehandler. Utviklingen henger sammen med lavere kostnader, digitalisering og økt oppmerksomhet rundt langsiktig sparing.
Hvorfor har lave kostnader fått større betydning?
Kostnader påvirker hvor mye av avkastningen en fondsandel gir investoren over tid. Et aktivt forvaltet fond forsøker normalt å skape meravkastning gjennom analyser og investeringsbeslutninger. Dette krever ressurser, og slike fond har ofte høyere forvaltningskostnader. Et indeksfond følger i stedet en forhåndsdefinert indeks og trenger vanligvis mindre løpende analyse av enkeltaksjer. Det kan gjøre fondet rimeligere å drive.
Forskjellen mellom små årlige kostnadssatser kan bli betydelig over lange perioder. Anta at to investeringer på 100 000 kroner gir 6 prosent årlig bruttoavkastning før fondsavgifter. Hvis det ene fondet koster 0,2 prosent og det andre 1,2 prosent årlig, blir nettoavkastningen henholdsvis 5,8 og 4,8 prosent i et forenklet regneeksempel. Etter 20 år tilsvarer dette omtrent 309 000 kroner mot 255 000 kroner. Forskjellen er illustrativ og forutsetter konstant avkastning, uten skatt eller andre kostnader.
Finanstilsynet fremhever at aktivt forvaltede fond ofte har høyere kostnader enn indeksfond. Tilsynet understreker også at muligheten for meravkastning gjennom aktiv forvaltning ikke innebærer noen garanti for bedre resultater. Et indeksfond har på sin side som mål å følge referanseindeksen, ikke slå den. De løpende kostnadene vil normalt trekke avkastningen noe under indeksens utvikling. Denne forskjellen i investeringsmål er viktig når fondstyper sammenlignes.
Hva er forskjellen mellom indeksfond og ETF?
Begrepene brukes noen ganger som om de betyr det samme, men de beskriver ulike egenskaper. Et indeksfond er et fond som forsøker å følge en bestemt indeks. En ETF er et børsnotert fond som kan kjøpes og selges gjennom børsen. Mange ETF-er følger indekser, men det finnes også aktivt forvaltede ETF-er. Samtidig finnes det vanlige indeksfond som ikke er børsnoterte.
Det betyr at spørsmålet hva er ETF ikke bare handler om hvilke aksjer fondet eier, men også om hvordan fondsandelene handles. En vanlig fondsordre gjennomføres normalt til en beregnet andelsverdi etter fondets handelsrutiner. En ETF kan derimot omsettes gjennom børsdagen til priser som endrer seg fortløpende. Investoren må derfor forholde seg til kjøps- og salgskurser, også kalt bid og ask. Forskjellen mellom disse kursene utgjør en mulig ekstra handelsutgift.
Er ETF-er alltid billigere?
En ETF kan ha lave årlige forvaltningskostnader uten nødvendigvis å være det rimeligste alternativet for alle. Kurtasje, valutaveksling og spread kan påvirke den samlede kostnaden ved å investere. Dette får særlig betydning dersom det investeres små beløp ofte. Et tradisjonelt indeksfond med lave gebyrer kan derfor være konkurransedyktig for månedlig sparing. Resultatet avhenger av hvilken handelsplattform og hvilke fond som sammenlignes.
For større investeringer eller sjeldnere handler kan regnestykket bli annerledes. ETF-er gir ofte tilgang til markeder og strategier som ikke finnes i det vanlige fondsutvalget. De kan også være tilgjengelige i flere valutaer og på forskjellige børser. Samtidig er ikke et stort produktutvalg automatisk en fordel dersom det gjør investeringsbeslutningene mer kompliserte. Det viktigste er at kostnader og risiko passer til investeringens formål.
Hvordan påvirker digitaliseringen sparevanene?
Digitale handelsplattformer har redusert de praktiske hindringene for å investere. Fondsinformasjon, historisk utvikling og kostnader kan sammenlignes direkte på skjermen. Mange tjenester tilbyr også automatiske spareavtaler, som gjør det lettere å investere regelmessig. Dette har bidratt til at fondssparing ikke lenger krever samme manuelle oppfølging som tidligere. Samtidig kan enkel tilgang til handel gjøre det fristende å endre porteføljen oftere enn planlagt.
Informasjonstilgangen har også endret forventningene til fondsforvaltning. Småsparere kan sammenligne et aktivt fonds utvikling med relevante indekser over lange perioder. Hvis et dyrere fond ikke gir tilstrekkelig meravkastning, blir kostnadsforskjellen lettere å få øye på. En slik sammenligning må likevel ta hensyn til risiko og fondets investeringsmandat. Fond med forskjellige investeringsområder bør ikke vurderes utelukkende etter historisk avkastning.
Hvorfor er bred risikospredning attraktivt?
Et bredt globalt indeksfond kan gi eksponering mot mange selskaper, sektorer og geografiske områder. Dermed blir resultatet mindre avhengig av utviklingen i én bestemt bedrift. Dette fjerner imidlertid ikke risikoen for at aksjemarkedet som helhet faller. Store internasjonale indekser kan dessuten være tungt vektet mot enkelte land eller teknologiselskaper. Et fond med mange hundre aksjer er derfor ikke nødvendigvis jevnt fordelt mellom alle markeder.
Valutarisiko er også relevant for norske sparere. En investering i utenlandske aksjer påvirkes både av aksjekursene og av forholdet mellom norske kroner og utenlandske valutaer. Når kronen svekkes, kan verdien målt i kroner øke selv om aksjekursene er uendret. Ved en styrking av kronen kan det motsatte skje. Valutasikrede fond forsøker å redusere denne påvirkningen, men sikringen kan medføre egne kostnader og avvik.
Hva betyr fondstype for norske skatteregler?
Den skattemessige behandlingen av fond avhenger blant annet av fondets sammensetning, investorens kontotype og gjeldende norske regler. Aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond kan derfor bli behandlet forskjellig. For personlige investorer kan aksjesparekonto være relevant når fondet oppfyller vilkårene for kontoen. Ikke alle ETF-er kvalifiserer automatisk til denne ordningen. Fondsdomisil og produktets juridiske struktur kan også ha betydning.
Det er viktig å skille mellom fondets investeringer og investorens egne skatteforpliktelser. Et fond kan være registrert i et annet land enn der investeringene faktisk ligger. Fondets mottak av utenlandske utbytter kan påvirkes av skatteregler på fondsnivå. I tillegg kommer norske regler for beskatning av avkastning hos investoren. Derfor bør skattemessige forhold vurderes separat fra fondets årlige forvaltningskostnader.
