WASHINGTON – Iran lanserte en ny runde med ballistiske missiltester mandag – seks måneder etter sin 12-dagers krig med Israel – ledende tjenestemenn fra den jødiske staten for å advare Trump-administrasjonen om at Teheran kan øve på et nytt angrep.
Missiloppskytinger ble sett i byene Teheran, Isfahan, Mashhad, Khorramabad og Mahabad, ifølge Irans halvoffisielle nyhetsbyrå Fars. Den statstilknyttede kringkasteren Nournews sendte også videoer som så ut til å vise prosjektiler som ble avfyrt.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa at hans regjering var «vitende om at Iran gjennomfører militærøvelser. Vi overvåker dette og gjør de nødvendige forberedelsene.
«Jeg vil gjøre det klart for Iran,» la Netanyahu til i en uttalelse, «enhver handling mot Israel vil bli møtt med en veldig hard respons.»
Teheran skjøt opp mer enn 500 ballistiske missiler mot Israel under krigen 13. juni-24. juni, og drepte 28 israelere.
Denne konflikten, som begynte med Israels «Operation Rising Lion»-bombekampanje på iranske atom- og militæranlegg, endte etter at president Trump beordret amerikanske angrep på tre store atomanlegg 22. juni og fulgte det ved å presse begge stridende til å gå med på en våpenhvile.
Et halvt år senere avviser Iran enhver forestilling om at det teokratiske regimet vil avvæpne – med talsperson for utenriksdepartementet, Esmaeil Baghaei, som mandag fortalte journalister at fortsettelsen av landets missilprogram ikke er omsettelig.
«Irans defensive evner er på ingen måte et problem som kan diskuteres,» sa han.
I løpet av helgen advarte israelske tjenestemenn USA om at missiltestene kunne gi dekning for en ny sperring rettet mot Tel Aviv, rapporterte Axios søndag.
– Sjansen for et iransk angrep er mindre enn 50 prosent, men ingen er villige til å ta risikoen og bare si at det bare er en øvelse, sa en israelsk kilde til nyhetsbyrået.
Behnam Ben Taleblu, seniordirektør for Foundation for Defense of Democracies sitt Iran-program sa mandag at selv om missiltester er «ikke noe nytt i Iran», er den «strategiske konteksten» grunn til bekymring.
«Den islamske republikkens høye interesse for missiler ble understreket av krigen i juni, siden de var det eneste elementet i dens sikkerhetsarkitektur som viste seg å være effektive,» sa Ben Taleblu i en uttalelse. «Det er derfor regimet fortsetter å investere i disse systemene.»
Mandagens tester «fremhever behovet for at USA og Israel raskt fyller opp lagrene av defensive missilavskjærere,» la FDDs seniordirektør for myndighetsrelasjoner Tyler Stapleton til.
«Irans nylige runde med ballistiske missiltester understreker viljen til dets islamske revolusjonsgardekorps om å fylle opp våpenlagrene, hente materialer fra Kina og andre,» sa Stapleton. «Til tross for iranske påstander om at de kun har opptrådt defensivt i regionen, har Iran målrettet dusinvis av amerikanske militærinstallasjoner med angrep bare det siste året.»
Skjør våpenhvile
Netanyahu forventes å møte Trump neste uke, og vil sannsynligvis ta opp Teherans rekonstruksjon av sitt ballistiske missilprogram og faren for fremtidige angrep mot Israel – samt Israel-Hamas våpenhvile.
Siden omfattende kamphandlinger stoppet over Gazastripen i oktober, har Hamas ikke gjort noen forsøk på å følge opp de neste trinnene i planen som krever deres nedrustning og overlevering av makten til en internasjonal sikkerhetsstyrke (ISF).
Sen. Lindsey Graham (R-SC), som nylig kom tilbake fra en reise til Midtøsten, sa til NBCs «Meet The Press» søndag at selv om Trump-administrasjonen «fortjener mye ære for å få en våpenhvile … Hamas avvæpner ikke; de oppruster. Hamas forlater ikke makten, de konsoliderer makten».
«De blir ikke avvæpnet, det er ingen som kommer over horisonten for å avvæpne dem,» la Graham til. «Så jeg vil oppfordre president Trump til å møte statsminister Bibi [Netanyahu] neste uke og lage en plan. Sett Hamas på en klokke.»
I mellomtiden presser USA på med å organisere ISF og tilhørende fredsstyre i Gaza, som skal ledes av Trump selv. Fredag møtte amerikanske tjenestemenn representanter fra Egypt, Tyrkia og Qatar for å diskutere neste fase av våpenhvileplanen.
Graham kastet imidlertid tvil om hvorvidt det i det hele tatt er mulig å gå videre til neste fase.
«Jeg er helt for en stabiliserende styrke, jeg er helt for et styre for fred,» sa han. «Men du kan ikke ha et styre for fred, du kan ikke ha en stabiliserende styrke i Gaza før Hamas er avvæpnet.»
«Hvis de ikke gir fra seg våpnene sine og slutter å oppruste [by] en bestemt dato,» la Graham til, «jeg ville slippe Israel løs på dem. Det er det jeg ville gjort.»
