Israel lanserte fredag et angrep på Libanons hovedstad for første gang siden en våpenhvile endte den siste Israel-Hezbollah-krigen i november.
Associated Press -reportere i Beirut hørte en høy boom og var vitne til røyk som stiger opp fra et område i byens sørlige forsteder som Israels militær hadde lovet å streike.
Det markerte Israels første streik mot Beirut siden en våpenhvile tok grep i november i fjor og den militante gruppen Hizbollah, selv om Israel har angrepet mål i Sør-Libanon nesten daglig siden den gang.
Israels hær sa at den traff et Hizbollah -dronestedskapsanlegg i Dahiyeh, som det kalte en militant høyborg.
Streiken kom etter Israel, som anklager Hizbollah for å bruke sivile som menneskelige skjold, advarte innbyggerne om å evakuere området.
Området som er truffet er et bolig- og kommersielt område og ligger i nærheten av minst to skoler.
Israel sender en melding til den libanesiske regjeringen
Israelske tjenestemenn sa at angrepet var gjengjeldelse for raketter det sa at ble avfyrt fra Libanon til Nord -Israel.
De lovet streik mot Beirut ville fortsette med mindre Libanons regjering arbeidet for å sikre at slike angrep opphørte.
«Vi vil ikke tillate å skyte mot lokalsamfunnene våre, ikke engang en sild,» sa den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu.
«Vi vil angripe overalt i Libanon, mot enhver trussel mot staten Israel.»
Hizbollah nektet å skyte rakettene, og anklaget Israel for å søke et påskudd for å fortsette å angripe Libanon.
Libanons regjering beordret alle skoler og universiteter i Beiruts sørlige forstad til Hadath å stenge for dagen.
Beboere ble sett på flukt fra området i biler og til fots foran streiken.
Hezbollah begynte å lansere raketter, droner og missiler inn i Israel dagen etter 7. oktober 2023, angrep på Sør -Israel av sine Hamas -allierte antente krigen i Gaza.
Palestinske militanter drepte rundt 1200 i Israel og bortførte 251 andre under angrepet i 2023.
Israel-Hezbollah-konflikten eksploderte til all-out krig i september i fjor da Israel gjennomførte bølger av luftangrep og drepte det meste av den militante gruppens seniorledere.
Kampene drepte over 4000 mennesker i Libanon og fortrengte rundt 60 000 israelere.
Under våpenhvile-brannen skulle israelske styrker trekke seg fra alt libanesisk territorium i slutten av januar.
Fristen ble utvidet til 18. februar, men Israel har holdt seg på fem grenseplasser mens han gjennomførte dusinvis av streik om hva den sa var Hizbollah -mål i Sør- og Øst -Libanon.
Forrige uke drepte israelske luftangrep flere steder i Libanon seks mennesker.
Frankrike kritiserer unnlatelse av å observere våpenhvile
Libanons president, Joseph Aoun, snakket i Paris, sa at Beirut -streiken var en fortsettelse «av Israels brudd på avtalen» sponset av Frankrike og USA
Under en felles nyhetskonferanse med Aoun kalte den franske presidenten Emmanuel Macron angrepet «uakseptabelt» og lovet å ta det opp med Netanyahu og USAs president Donald Trump. Macron sa at USA kan utøve press på Israel.
En talskvinne for amerikansk statsdepartement ba Libanons regjering om å handle.
«Israel forsvarer folket og interessene sine ved å svare på rakettangrep fra terrorister i Libanon,» sa talskvinnen, Tammy Bruce, fredag.
«Vi forventer at de libanesiske væpnede styrkene vil avvæpne disse terroristene for å forhindre ytterligere fiendtligheter.»
FNs spesialkoordinator for Libanon, Jeanine Hennis-Plasschaert, sa at opptrappingen hadde skapt «en kritisk periode for Libanon og den bredere regionen.»
Israelske streik i andre deler av Libanon på fredag drepte tre mennesker og såret 18, inkludert barn og kvinner, i den sørlige landsbyen Kfar Tibnit, sa Libanons helseministerium.
Streikene kommer mindre enn to uker etter at Israel avsluttet våpenhvilen med Hamas med overraskelsesangrep som drepte hundrevis av mennesker i Gaza.
Tidligere denne måneden stoppet Israel leveranser av mat, drivstoff, medisin og humanitær hjelp til Gazas omtrent 2 millioner palestinere.
Israel har lovet å eskalere krigen til Hamas returnerer 59 gisler den fortsatt holder – 24 av dem antas å være i live.
Israel krever at gruppen gir opp makt, avvæpner og sender lederne i eksil.
Hamas har sagt at det bare vil gi ut de gjenværende fangene i bytte mot palestinske fanger, en varig våpenhvile og en israelsk tilbaketrekning fra Gaza.
Israels offensiv i stripen har drept over 50 000 mennesker og såret 114 000, ifølge Gazas helsedepartement, som ikke sier hvor mange som var sivile eller stridende.
Departementet sa fredag at nesten 900 er drept i Gaza siden våpenhvilen endte i midten av mars, inkludert mer enn 40 det siste døgnet.
