Israels statsminister Benjamin Netanyahus sjokkerende kunngjøring i ellevte time torsdag om å trykke bremsene på en etterlengtet og mye feiret våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas ble drevet av politiske konflikter og Hamas-manipulasjon, sa kilder.
Netanyahu støttet avtalen – som ble inngått etter 96 timers intense forhandlinger formidlet av Qatar, Egypt og USA – men høyreekstreme israelske Knesset-medlemmer mente at krigen burde fortsette inntil hele Hamas er beseiret, fortalte folk som er kjent med infighting. Posten.
Den banebrytende trefaseavtalen inkluderer en 42-dagers våpenhvile som starter 19. januar i Gaza og både løslatelse av israelske gisler holdt av Hamas og av palestinske fanger holdt i israelsk varetekt.
Imidlertid truet de høyreekstreme ministrene med å gå av i regjeringen hvis Netanyahu ikke forpliktet seg til å starte krigen på nytt etter 42 dager. Våpenhvilen var ikke garantert å fortsette utover den første fasen av avtalen, men avtalen inkluderte en forpliktelse i god tro fra begge sider om å inngå forhandlinger for full tilbaketrekning av israelske styrker fra den krigsherjede palestinske enklaven.
Mens Netanyahu allerede har stemmene i Knesset for å vedta våpenhvileordningen, trenger han også støtte fra høyreekstreme medlemmer av det lovgivende organet for å opprettholde kontrollen over koalisjonen hans.
«Ekstreme høyrepartier i Israel krever[ed] at Israel vil fortsette krigen mot Hamas og protestere mot IDFs tilbaketrekning fra Gaza, sa Alex Mintz, seniorprofessor ved Israels Reichman-universitet.
«De protesterer også mot løslatelse av terrorister med blod på hendene [from Israeli prisons.]”
I mellomtiden sto Netanyahu også overfor en tvist med Hamas, og hevdet tidlig torsdag at opphøret skyldtes at terrororganisasjonen trakk seg tilbake.[ing] fra den eksplisitte forståelsen som ble avtalt med meglerne og med Israel i et utpressingsforsøk i siste øyeblikk.»
Tidligere Knesset-medlem Ruth Wasserman Lande sa til The Post at terrororganisasjonen forsøkte å dra nytte av verdens håp om at våpenhvilen skulle slå gjennom etter den store kunngjøringen onsdag.
Her er hvordan de foreslåtte tre fasene vil fungere, ifølge et nåværende utkast innhentet av nyhetskanaler:
Fase 1
- Den første fasen vil stoppe kampene i 42 dager med 33 israelske gisler gradvis frigjort fra fangenskap i bytte mot løslatelse av hundrevis av palestinere fengslet av Israel.
- Det er 97 gisler – sivile og soldater – i fangenskap, men bare 60 antas å være i live.
- På den første dagen av våpenhvilen, nå satt til søndag, vil Hamas løslate tre gisler, deretter ytterligere fire på den syvende dagen. Etter det vil det være ukentlige utgivelser i løpet av den første seksukersperioden.
- Israel vil la 30 palestinske kvinner, barn og eldre fengslede gå i bytte for hvert sivile gissel som blir frigjort fra Gaza. For hver kvinnelige israelske soldat som løslates, vil den jødiske staten levere 50 palestinske fanger, inkludert 30 som risikerer livstidsdommer.
- For lik som returneres til Israel, vil alle palestinske kvinner og barn som er internert fra Gaza av Israel siden krigen startet 7. oktober 2023, bli løslatt. I mellomtiden vil israelske styrker trekke seg tilbake til en buffersone i Gaza og nær den israelske grensen som vil tillate fordrevne palestinere å returnere til sine hjem i Gaza by og nordlige Gaza.
- Rundt 600 lastebiler med humanitær hjelp vil strømme i Gaza daglig under våpenhvilen, inkludert 50 av dem som frakter drivstoff.
- Forhandlingene om andre fase av avtalen starter den 16. dagen i første fase.
Fase 2
- Hvis Israel og Hamas kommer til en ytterligere avtale, skal alle gjenværende gisler frigjøres, og til gjengjeld vil Israel trekke seg fullstendig ut av Gaza i denne fasen.
- Å nå det neste trinnet kan vise seg å være vanskelig, fordi Israel har sagt at de ikke vil gi etter for en total tilbaketrekning før terrororganisasjonens militære og politiske makt er utslettet.
- Hamas har sagt at de ikke vil løslate de siste gislene før alle israelske tropper drar. Hamas må gå med på å fjerne seg fra makten – noe de har antydet at de er villig til å gjøre – men kan fortsatt være en faktor i en fremtidig regjering, som Israel ikke ønsker.
- Mens avtaleutkastet sier at en andrefaseavtale må oppnås innen slutten av fase én, hadde Hamas bedt om skriftlige garantier for at den midlertidige freden kunne fortsette inntil en avtale er inngått. Terrorgruppen har sagt at den vil følge en muntlig forsikring fra USA, Egypt og Qatar. Men Israel har ikke gått med på det og luftangrep kan potensielt starte igjen.
Fase 3
- Den tredje – og siste fasen – ville innebære at Hamas handlet likene til resten av de gjenværende gislene i Gaza mot en 3- til 5-årig gjenoppbyggingsplan i det desimerte palestinske territoriet under internasjonalt tilsyn.
«En terrororganisasjon som Hamas bruker psykologisk terror og manipulasjon som våpen og prøver derfor å endre sine krav nå som den vet at forventningene til den israelske offentligheten er høye og at det interne presset på den nåværende israelske regjeringen for å levere gislene er høyt. » sa hun.
Konflikten med Hamas skal ha innebar krav om at Israel ikke får vetorettigheter over hvilke palestinske fanger ble løslatt, forklarte Mintz.
«Tilsynelatende har Hamas krevd flere terrorister med blod på hendene for å bli løslatt fra israelske fengsler,» sa han torsdag før rapportene om konfliktløsningen kom ut.
Mens uenigheten om våpenhvilen er løst, vil avtalen fortsatt kreve flertall i Knesset for å komme videre.
Imidlertid sier kilder nær den israelske regjeringen at dette er «svært sannsynlig».
Israel vil fortsette å forfølge krigen sin inntil våpenhvileavtalen er formelt vedtatt, sier israelske militærkilder til The Post.
Over natten – bare timer etter at avtalen ble kunngjort internasjonalt – utførte Israel luftangrep på «omtrent 50 terrormål over hele Gazastripen», sa Israel Defense Forces i en uttalelse.
«De [Israeli air force] slo og eliminerte Muhammad Hasham Zahedi Abi Al-RUs, en [Hamas] Nukhba-terrorist som infiltrerte inn i Israel 7. oktober 2023 og deltok i massakren på Nova Music Festival», heter det.
