En trebarnsmor som er diagnostisert med stadium fire hudkreft, oppfordrer ungdommer til ikke å gjøre den samme feilen som hun gjorde i tjueårene.
Claire Turner, 43, ble diagnostisert med det kutane maligne melanomet i januar, da hun fikk vite at sykdommen hadde spredt seg til leveren, lårene, lymfeknutene og skuldrene hennes.
«Jeg brukte solsenger, og jeg har blitt brent i solen og streber etter en brunfarge,» fortalte Turner, som kommer fra Oxfordshire, England til Kennedy News.
Briten sier at hun nå gjør det til sin oppgave for folk å være klar over farene ved solsenger og andre former for UV-eksponering.
«Solskader har forårsaket kreften min, den kunne vært unngått,» erklærte hun. «Det handler om beskyttelse og å ta vare på huden din før noe dukker opp. Falsk brunfarge varer ikke og ekte brunfarge varer ikke, men hvilken er tryggest?»
Turner sier at hun først oppsøkte medisinsk behandling etter å ha opplevd smerter i høyre skulder i desember i fjor.
Legene trodde først at det var et avrevet leddbånd, men regnskapsføreren ble bekymret uker senere da hun la merke til en liten hevelse på skulderbladet.
Etter å ha tatt en MR-skanning, ble Turner henvist til en sarkomenhet og møtte en pinefull ventetid over julen mens han ventet på en diagnose.
«Det var forferdelig, det var bare forferdelig, jeg forventet det verste,» husket hun. «Jeg gikk ned i Google-kaninhull. Det er det verste du kan gjøre når du har en potensiell diagnose hengende over deg. Jeg var i dypet av fortvilelse.»
Dessverre ble Turners verste frykt bekreftet. Hun hadde kreft – og det var avansert.
«Jeg ble bare forvirret. Det kastet meg sidelengs, jeg ble bare sjokkert,» erklærte hun følelsesmessig. «Jeg kom bort og visste at det var trinn fire.»
Moren fikk tre runder med immunterapi for å krympe svulstene, men ble tvunget til å slutte i august etter at det forårsaket betennelse i hypofysen og synsnerven.
En skanning samme måned viste at noe av spredningen hadde spredt seg til lungene hennes.
«Jeg ble leaset, jeg hadde ikke funnet ut det tidligere,» erklærte hun. «Jeg tror at hvis jeg hadde visst det ville jeg umiddelbart ikke ha kunnet puste, men det ville ha vært panikk og angst i stedet for kreft.»
Mens behandlinger har bremset spredningen og til og med fått noen av svulstene til å forsvinne, tar Turner hver dag som den kommer.
Og til tross for usikkerheten, klarer hun fortsatt å nyte litt solskinn – med forsiktighet.
«Jeg sitter fortsatt i solen, men jeg vil sitte i skyggen,» sa hun og oppfordret andre til å dekke til. «Jeg bruker en hatt ellers vil jeg ikke ha bare skuldre. Det handler bare om å vite.»