KJÆRE ABBY: Jeg elsker dørvakten min. Jeg er gift og eldre enn han. Han er gift også. Jeg har kjent ham i årevis, og jeg flørter med ham hele tiden. Han flørter tilbake og blir skikkelig rød i ansiktet.
En dag kom han opp til leiligheten min for å hjelpe meg med noe. Jeg hadde med vilje på en gjennomsiktig slip. Jeg ville kysse ham. Jeg så at han stirret på meg, men han var veldig høflig og prøvde ingenting. Jeg bare lurer på om jeg skal prøve å kysse ham neste gang eller prøve å holde meg unna ham. Han gjør meg virkelig gal. — BIG CRUSH I NEW YORK
KJÆRE CRUSH: Du skylder dørvakten din en unnskyldning for det du har gjort. Hvis du i det hele tatt bryr deg om denne personen, ikke sett jobben hans i fare ved å ta dette videre. Hvis du gjør det, vil ikke dette eventyret ha en lykkelig slutt.
KJÆRE ABBY: Stedatteren min har en 11 år gammel datter som jeg vil kalle «Kristina». Kristina er veldig veloppdragen, men hun blir lært hjemme at kjærlighet måles i dollar. Hun hinter stadig om gaver og godteri hun ønsker seg. Det har blitt så ille at når jeg beholder henne, utsetter jeg ærend fordi hun alltid finner noe i hver eneste butikk som hun trenger eller vil ha.
Jeg har ikke noe imot å kjøpe tingene hennes fra tid til annen, men varene jeg kjøper blir noen ganger returnert til butikken eller solgt av moren hennes. Selv om Kristina er enebarn, er hun ikke mitt eneste barnebarn.
Hvis jeg kjøper en gave til et annet barnebarn, må jeg skjule det fordi Kristina tror det er hennes. Hvis hun ser penger på kommoden min, snakker hun om hvor mye penger andre har gitt henne. Hun forsyner seg med godteriretten vår uten å spørre om tillatelse og funderer noen ganger over hvor mange gaver døde slektninger ville gitt henne hvis de fortsatt var i live.
Så er det bursdagen hennes. Etter jul hvert år begynner hun å hinte om at bursdagen hennes nærmer seg. Abby, hun ble født i JULI! I seks måneder, nesten uten unntak, tar hun opp bursdagen sin i hver samtale til hun er sikker på at jeg har kjøpt en gave til henne. Jeg har prøvd en rekke svar, men hun forstår ikke hintet.
Ikke engang foreslå at jeg snakker med foreldrene hennes om det, fordi de bruker penger de ikke trenger for å kjøpe gaver til henne og så sliter med å betale regninger. De ser heller ikke ut til å sette pris på det vi gjør for dem og takker oss ikke alltid. Andre forslag du kan gi meg vil bli satt pris på. — LEI AV MANIPULERINGEN
KJÆRE SLITT: Snakk med foreldrene til Kristina igjen. Fortell dem denne gangen nøyaktig det du har fortalt meg – at hennes hovedemne for samtale er hva hun vil at du skal gi henne ved neste gave-anledning, fordi det virker obsessiv. Fortell dem at du har fått inntrykk av at datteren deres ser ut til å betrakte deg som en mindre kjærlig besteforeldre enn en lekeautomat, og det er lite subtilt og ubehagelig.
Så, hvis de ikke videresender meldingen – som ville tillate Kristina å redde ansikt – bør DU gjøre det. Hvis du går med på dette nåværende scenariet, vil hennes dårlige oppførsel bare fortsette.
KJÆRE LESERE: Gratulerer med farsdagen til fedre overalt – fødselsfedre, stefedre, adoptiv- og fosterfedre, bestefedre og alle dere omsorgsfulle menn som veileder barn og fyller rollen som fraværende fedre.
PS Også en stor hyllest til mødre med to roller. Jeg applauderer dere alle – i dag og hver dag. — Kjærlighet, ABBY
Dear Abby er skrevet av Abigail Van Buren, også kjent som Jeanne Phillips, og ble grunnlagt av moren hennes, Pauline Phillips. Kontakt Dear Abby på http://www.DearAbby.com eller PO Box 69440, Los Angeles, CA 90069.