Forbrukere som allerede er rammet av høyere priser er i ferd med å føle en ny klemme – og denne kommer fra kobber.
Kobberprisene har steget over 12 000 dollar per tonn for første gang, og satte rekord på London Metal Exchange og utløste nytt kostnadspress over hele økonomien.
Rallyet drives av en flyktig blanding av handelsusikkerhet, stramt tilbud og økende etterspørsel – med dagligdagse produkter i økende grad fanget i kryssilden.
Prisene har blitt presset høyere delvis av tollsatser pålagt av president Donald Trump, som i august la ned 50% toll på halvfabrikata av kobber og visse kobberderivater under nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Mens raffinert kobber – som utgjør omtrent halvparten av USAs import – fortsatt er unntatt for nå, har tollsatsene allerede forstyrret globale handelsflyter og strammet inn forsyningen til amerikanske produsenter.
Påvirkningen har blitt forstørret av fremadrettet oppførsel tidligere i år, da kjøpere skyndte seg å lagre kobber før tariffene ble implementert 1. august. Denne uvellingen tappet tilgjengelige varelager og drev prisene opp over hele verden, og bidro til å presse kobber til et rekordhøyt nivå selv om etterspørselen i Kina, verdens største forbruker, ble mykere.
Tariffeffekten er bare en del av historien.
Kobberprisene var allerede under press etter år med underinvesteringer gjorde at industrien manglet nye gruver.
Samtidig har etterspørselen økt ettersom elektriske kjøretøyer, oppgraderinger av strømnettet, prosjekter for fornybar energi og datasentre forbruker stadig større mengder metall.
Med få nye forsyningsprosjekter klare til å komme online når som helst snart, sier analytikere at kobberprisene sannsynligvis vil holde seg høye – og forbrukerne begynner allerede å føle nedfallet.
Kobber går gjennom nesten alle moderne hjem, fra elektriske ledninger og rørleggerarbeid til varme- og kjølesystemer.
Å omkoble et hus koster vanligvis $6000 til $18.000, og kan klatre så høyt som $30.000 for større eller eldre boliger, ifølge industrianslag – en prislapp som blir vanskeligere å svelge ettersom kobberkostnadene stiger.
Entreprenører sier at høyere kobberpriser allerede øker budene på paneloppgraderinger, uttaksinstallasjoner og renoveringsprosjekter – spesielt på kjøkken og bad.
Store husholdningsapparater føler seg også i klem.
Kjøleskap, vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner og klimaanlegg er sterkt avhengige av kobber for motorer, kompressorer og spoler.
En enkelt vaskemaskin kan inneholde 1 til 2 pund kobber, og større apparater bruker enda mer. Produsenter som står overfor høyere materialkostnader reagerer ofte ved å øke prisene, redusere kampanjer eller kutte funksjoner fra nybegynnermodeller.
Biler er et annet trykkpunkt.
Et tradisjonelt bensindrevet kjøretøy inneholder omtrent 50 til 55 pund kobber, mens elektriske kjøretøy bruker langt mer – ofte 150 til 200 pund – på grunn av høyspentledninger, batterisystemer og motorer.
Det gjør elbilpriser spesielt følsomme for kobberkostnader, og kompliserer innsatsen fra bilprodusentene for å gjøre elbiler rimeligere for vanlige kjøpere.
Elektronikk er heller ikke immun.
Smarttelefoner inneholder vanligvis 15 til 30 gram kobber, mens stasjonære datamaskiner kan inneholde mer enn 2 pund.
Selv om mengden per enhet kan være liten, betyr omfanget av global produksjon at kobberprisøkninger fortsatt presser produsentene, spesielt i den nedre delen av markedet.
Verktøy kan også bli påvirket over tid.
Kobber er avgjørende for strømnett og elektrisk infrastruktur, og høyere kostnader kan til slutt føre til leveringskostnader for elektrisitet ettersom verktøyene oppgraderer systemene for å støtte elbiler og fornybar energi.
