Kongressen skulle «slippe hammeren» på Meta etter at bombeskallens varslere beskyldninger om de skandaløse lengdene som Mark Zuckerberg tok for å få appene sine uankt i Kina – inkludert å klemme ned på en Beijing -dissident, ifølge Tech Watchdogs.
Sarah Wynn-Williams, en tidligere global politisk direktør for Facebook som jobbet med Kina-spørsmål hos den sosiale mediegiganten, sendte inn en varslere klage til SEC i april, melder Washington Post. Hun har også detaljert sine angivelig giftige opplevelser i et memoar med tittelen «Dessual People.»
Onsdag vant Meta en beredskapsavgjørelse fra en voldgiftsmann som beordret Wynn-Williams til å slutte å promotere det eksplosive memoaret-som også påsto at eks-Coo Sheryl Sandberg en gang brukte 13 000 dollar på undertøy for seg selv og en ung kvinnelig assistent og senere inviterte Wynn-Williams til å «komme til sengs» under en ung kvinnelig hjem fra Europa.
I følge Wynn-Williams var Facebook så desperat etter å øke inntektene ved å bryte inn i det lukrative Kina-markedet at det tok ekstreme skritt for å karri fordel med det kinesiske kommunistpartiet, som lenge har implementert en såkalt «flott brannmur» som blokkerer de fleste amerikanske sosiale medie-apper.
Forsøk på å komme inn i CCPs gode nåder inkluderte å bygge et «sensursystem» i 2015 som ville tillate Beijing å blokkere visse ord og innhold og begrense en konto i 2017 som ble drevet av Guo Wengui, en selvutstrylig kinesisk milliardær og dissident, ifølge Whistleblower-klagen.
«Disse avsløringene indikerer et selskap hvis verdier er råtne til kjernen – og det går helt til toppen,» sa Sacha Haworth, administrerende direktør for Tech Oversight Project, til The Post.
«Zuckerberg og Metas spinnleger later som de har gitt opp kinesiske investeringer, men Meta får 1 milliard dollar i måneden fra Kina,» la Haworth til. «Meta har bevist gang på gang at de er villige til å kaste oss sikkerhet under bussen, og det er på tide at kongressen dropper hammeren.»
Mens Facebook og Instagram er forbudt i Kina, samler Meta fortsatt milliarder av dollar hvert år fra kinesiske selskaper som kjøper annonser på plattformene for å nå amerikanske kunder. Den kinesiske e-handelsgiganten Temu var Metas største annonsør i 2023, og kjøpte nesten 2 milliarder dollar i annonser, rapporterte Wall Street Journal.
Totalt utgjorde Kina-baserte firmaer 10% eller 13,69 milliarder dollar av Metas omsetning i finanspolitisk 2023. Kina-vindfallet økte Metas omsetningsvekst med 5 prosentpoeng, ifølge Meta CFO Susan Li.
Mike Davis, en nær alliert av president Trump og grunnlegger av artikkel III -prosjektet, sa at de «nylige avsløringene om Metas innsats for å berolige den kinesiske regjeringen, som ingen overraskelse for amerikanere som har sett dem sensurere konservative og rutinemessig villedede kongressen.»
En kampanje for å bygge Kina-spesifikke versjoner av Metas apper ble kjent internt som «Project Aldrin»-en referanse til Buzz Aldrin, en av de første astronautene som gikk på månen.
«Meta og dens ILK prioriterer overskudd fremfor menneskerettigheter, og samarbeider med autoritære regimer for å undertrykke ytringsfrihet og undergrave demokratiet,» la Davis til. ”Handlingene deres krever kontroll av kongressen og sterkere rettshåndhevelse.
«Ved å bryte opp de store teknologiske monopolene kan vi sikre at de ikke lenger har uforholdsmessig innflytelse over den globale økonomien, politikken, tale og samfunnet.»
Meta sa at Wynn-Williams, som forlot Facebook i 2017 etter seks år, fikk sparken for «dårlig ytelse og giftig oppførsel» og har kalt memoaret hennes «falsk og ærekrenkende.»
I følge Wynn-Williams klage, skjedde innbruddet på Guos beretning etter at Zhao Zeliang, en topp kinesisk internettregulator, fortalte selskapets tjenestemenn at implementering av begrensningene ville vise Facebooks vilje til å «adressere gjensidige interesser.»
I oktober 2017 sa Facebook at det tok grep mot Guo – beskrevet av Reuters på den tiden som «Kinas høyeste profil -flyktning» – og begrenset hans evne til å legge ut fordi en konto relatert til ham hadde delt «personlig identifikatorinformasjon» i strid med retningslinjene.
En talsperson for Meta sa at informasjonen som ble delt på feil måte på GUOs konto, inkluderer passnumre, personnummer og hjemmeadresser.
Måneder tidligere i april 2017 suspenderte Meta Guos beretning omtrent samtidig som den kinesiske milliardæren hadde kommet med påstander om korrupsjon som involverte familiene til topp KKP -tjenestemenn. Meta sa at suspensjon var en feil og snudde den.
Guo havnet senere i varmt vann i USA etter å ha blitt dømt på ni tellinger for å ha bedratt online følgere av 1 milliard dollar. Han står overfor flere tiår i fengsel.
Detaljer inkludert i Wynn-Williams klage tilsynelatende motsier kommentarer som ble gitt i november 2017 under en Senat Intel Committee-høring, da Sen. Marco Rubio avhørte daværende Facebook-generalrådgiver Colin Stretch.
Interne merknader fra et Facebook -møte den gang viste tjenestemenn som var bekymret for direktivet: “Hvis det ikke er noe vi kan gjøre [about Guo’s account]vil det ha innvirkning på vårt samarbeid, ”ifølge klagen.
Under høringen i 2017 spurte imidlertid Rubio, som nå tjener som Trumps statssekretær, direkte om stretch om Facebook hadde mottatt «noe press fra den kinesiske regjeringen» for å blokkere Guos konto. Stretch sa nei.
«Vi mottok en rapport fra representanter fra den kinesiske regjeringen om kontoen,» sa Stretch den gangen. «Vi analyserte den rapporten som vi ville gjort og tok tiltak utelukkende basert på vår politikk.»
I boken hennes sa Wynn-Williams at Facebook vurderte å kule i 2014 til Kinas anmodning om å dele personopplysningene til kinesiske brukere, inkludert innbyggere i Hong Kong, med den kinesiske regjeringen.
Som en del av det forsøkte frieri, skrev Zuckerberg en blurb for en bok skrevet av den kinesiske lederen Xi Jinping og viste en kopi av boken på skrivebordet under et besøk fra daværende hode av CCPs propagandaavdeling, Lu Wei.
Meta la ned budet om å komme inn i det kinesiske markedet i 2019 da økonomiske og politiske spenninger mellom USA og Kina eskalerte under Trumps første periode. Omtrent på samme tid økte Zuckerberg også kritikken av sensur av Kina-eide Tiktok.
En talsperson for Meta sa at påstandene var «alle presset av en ansatt som ble avsluttet for åtte år siden for dårlig ytelse.
«Vi driver ikke tjenestene våre i Kina i dag,» sa talspersonen. ”Det er ingen hemmelighet at vi en gang var interessert i å gjøre det som en del av Facebooks innsats for å koble verden sammen. Dette ble rapportert mye fra for et tiår siden. Vi valgte til slutt ikke å gå gjennom ideene vi hadde utforsket, som Mark Zuckerberg kunngjorde i 2019. ”
Etter år med sammenstøt med Trump, har Zuckerberg nylig prøvd å reparere gjerder-til og med deltatt på presidentens innvielse i januar og blandingsselskapet DEI og faktasjekkende initiativer som hadde trukket ire av Trumps indre krets.
