Nesten halvparten av de menneskeskapte objektene som kretser rundt jorden er biter av «ukontrollerbart» romsøppel – med bare tre land som gir næring til problemet og setter fremtidige romreiser i fare, fant en sjokkerende ny studie.
Minst 15.587 av de 33.269 sporede objektene som sirkler rundt planeten er kasserte rusk fra romoppskytinger – noe som betyr at hele 47% av tingene som svirrer rundt planeten er potensielt farlig søppel, ifølge en mai-rapport fra ingeniørleverandørselskapet Accu.
Disse gjenstandene inkluderer minst 2.396 kasserte rakettkropper – noen ganger hundrevis av fot i lengde – 12.550 brukte oppskytningskomponenter som kan variere i størrelse og form, og 641 gjenstander som ikke har blitt klassifisert.
De andre 17 682 objektene er «nyttelaster» – satellitter som spenner fra slike som SpaceXs StarLink-nettverk til NASAs James Webb-romteleskop.
Men noen av disse nyttelastsatellittene er ute av drift, noe som bare øker mengden søppel som kretser rundt jorden.
Og mest alarmerende er det at mange av disse kroppene av tungmetallskrot pisker rundt på planeten i nesten 20 000 km/t hver dag – noe som utgjør en enorm risiko for andre romoppdrag, sa eksperter.
«Nesten halvparten av alle sporede objekter faller allerede inn i kategorier uten kontroll eller formål,» skrev Accu-rapporten, som samlet data fra US Space Forces Space-Track.org for sin studie.
«Som et resultat må romfartøy nå utformes med større toleranse for påvirkning av rusk og mer robust skjerming, siden selv et lite fragment kan ødelegge et helt oppdrag,» heter det i rapporten.
Advarselen er ingen overdrivelse: I 2016 etterlot en flekk av maling eller metall bare en brøkdel av en millimeter på tvers et 7 mm langt hul i et vindu på den internasjonale romstasjonen.
Et stykke rusk bare 10 cm på tvers er nok til å sprenge en satellitt i stykker, mens 1 cm søppel anses som tilstrekkelig til å slå et romfartøy ut av drift – eller til og med bryte gjennom romstasjonens skjold, ifølge den europeiske romstasjonen.
Astronauter har til og med vært pålagt å søke ly mens de var i bane på grunn av rusk tidligere – med ISS-mannskapet som særlig trakk seg tilbake til et sikrere sted om bord i 2021 da det passerte farlig nær en sky av russisk søppel.
En lignende situasjon skjedde i november da et kinesisk romfartøy ble antatt å ha blitt truffet av rusk, og etterlot tre astronauter fast i verdensrommet mens skaden ble vurdert.
Romsøppel er også et problem som kan forverre seg selv – med en kollisjon som fører til flere kollisjoner og rusk, som deretter kan utløse en kjedereaksjon av ødeleggelse som river alt i jordens bane i stykker.
Det er en situasjon kjent blant astronautiske ingeniører som «Kessler-syndromet» og kan sette menneskehetens evne til å operere i verdensrommet i fare.
«Det kan fortsette til hele banerommet er dekket med romsøppel, noe som gjør deler av rommet for overfylt og risikabelt for satellitter og fremtidige oppdrag,» heter det i rapporten.
Antall farer i bane er også på vei opp, ifølge Accus studie, som fant at mengden menneskeskapte gjenstander som kommer inn i jordens bane har økt jevnt og trutt fra lanseringen av Sovjetunionens Sputnik I i 1957 – men skjøt i været i 2015, da den private romindustrien begynte å ta av.
«Antallet objekter i rommet har steget kraftig siden den gang,» het det i rapporten. «Dette betyr at plassen blir mer overfylt og rusk samler seg raskere enn det kan fjernes.»
Det er et problem som nesten utelukkende blir drevet av bare tre aktører: Kina, USA og det Russland-sentriske Samveldet av uavhengige stater dannet over hele Eurasia etter Sovjetunionens fall.
Disse tre landene og gruppene står for sjokkerende 96 % av det sporbare søppelet som går i bane rundt jorden – med Kina som leder flokken med 34 %, og CIS og USA tett bak med 31 % hver.
Både CIS og USA har historisk sett etterlatt seg mer søppel enn Kina, men det store flertallet har falt fra bane for å brenne opp i atmosfæren, mens Kinas har holdt seg rundt planeten, ifølge rapporten.
«Krisen med romskrot er ikke lenger bare en miljøutfordring, den er i ferd med å bli et kritisk teknisk problem for ingeniører, som påvirker hvordan de designer og opererer romfartøy,» heter det i rapporten. «Dette kommer til å bli et enda større problem i fremtiden ettersom flere satellitter skytes opp og verdensrommet blir mer overfylt.»
Flere teknologier utvikles for å løse problemet, med private selskaper som Astroscale ClearSpace som slutter seg til byråer inkludert NASA i utformingen og implementeringen av mottiltak.
Metoder under utvikling inkluderer utplassering av seil som skaper luftmotstand i den høye atmosfæren for å akselerere sammenbruddet av en satellitts bane, sprengning av rusk med lasere kjent som «koster» for å endre baner og slippe rusk inn i atmosfæren for å brenne opp, og magnetiske systemer som samler rusk for fjerning.
«Fra omfanget og hastigheten til rusk, til den økende tettheten av objekter i bane og bidraget fra store romaktører, er det klart at risikoen akselererer,» heter det i rapporten.
«Romavfall er en nøkkelutfordring i den moderne romalderen, men hvordan det håndteres vil drive innovasjon og definere fremtiden for romutforskning.»
