Det er nytt håp for en av verdens dødeligste kreftformer.
Banebrytende kliniske studier viser at et eksperimentelt nytt medikament kan doble overlevelsestiden for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen.
Pasienter som tok den daglige pillen levde i gjennomsnitt omtrent seks måneder lenger enn de som fikk cellegift alene – og hadde færre bivirkninger.
«Jeg har hørt denne studien beskrevet som et hjemmeløp. Jeg vil faktisk si at det er en grand slam,» sa Dr. Julie Gralow, medisinsk sjef og konserndirektør i American Society of Clinical Oncology, til The Guardian.
Og det er sårt tiltrengt. Bukspyttkjertelkreft er blant de vanskeligste kreftformene å diagnostisere og behandle, med bare 13 % av pasientene som overlever fem år etter diagnosen.
Dette tallet synker til 3 % når sykdommen er på et avansert stadium, noe som skjer ofte siden den sjelden forårsaker tidlige symptomer og ikke har noen rutinemessig screening.
I studien ble 500 pasienter hvis kreft i bukspyttkjertelen hadde spredt seg til fjerne organer – og som hadde sluttet å svare på kjemoterapi – delt inn i to grupper som fikk enten kjemoterapi eller en oral dose daraxonrasib én gang daglig.
Legemidlet, produsert av Revolution Medicines, virker ved å blokkere et mutant protein som driver tumorvekst hos mer enn 90 % av pasientene med kreft i bukspyttkjertelen.
Forskere fant at pasienter på daraxonrasib levde en median på 13,2 måneder, sammenlignet med 6,7 måneder for de på kjemoterapi – og stoffet reduserte risikoen for død med 60%.
I følge Revolution Medicines har disse resultatene aldri blitt rapportert i noen tidligere fase 3-studier for sykdommen.
«Disse slående resultatene støtter daraxonrasib som den nye standarden for omsorg for pasienter med tidligere behandlet metastatisk kreft i bukspyttkjertelen,» sa Dr. Mark A. Goldsmith, selskapets administrerende direktør og styreleder, i en uttalelse.
Stoffet så også ut til å være lettere å tolerere. Alvorlige bivirkninger ble rapportert av 43,6 % av daraxonrasib-pasientene, sammenlignet med 57,5 % på kjemoterapi.
De vanligste alvorlige bivirkningene var utslett, som rammet 14 % av pasientene, og munnsår, som påvirket 12 %. Bare 1,2 % av daraxonrasib-brukere stoppet behandlingen på grunn av bivirkninger, sammenlignet med 11,2 % på kjemoterapi.
«Jeg tror mange av oss ville betraktet dette som en stor seier,» sa Dr. Brian Wolpin, direktør for Hale Family Center for Pancreatic Cancer Research og Gastrointestinal Cancer Center ved Dana-Farber Cancer Institute, som ikke var involvert i studien, til «Good Morning America.»
«Forsøket prøver å hjelpe folk å leve så lenge de kan og faktisk leve bedre med færre bivirkninger, færre symptomer fra kreften, og det er en veldig stor sak,» la han til.
Food and Drug Administration kunngjorde tidligere at de planlegger å fremskynde gjennomgangen av daraxonrasib, delvis på grunn av de begrensede behandlingsalternativene som er tilgjengelige for kreft i bukspyttkjertelen.
Byrået tillater også det som kalles «utvidet tilgang» til behandlingen for pasienter som oppfyller visse kriterier.
Daraxonrasib skapte overskrifter tidligere i år da tidligere senator Ben Sasse (R-Neb.) avslørte at han tok det for stadium 4 kreft i bukspyttkjertelen, og fortalte New York Times i april at volumet av svulster i torsoen hans hadde sunket med 76 %.
Den 54 år gamle trebarnsfaren sa også at han har opplevd mindre smerte på stoffet, men ikke uten bivirkninger – inkludert «sterke bølger av lyst til å spy» og hud som er blodig og «bobler».
«Det forårsaker gale ting som at kroppen min ikke kan vokse hud, og så jeg blør ut av en hel haug med deler av meg som ikke burde blø,» sa Sasse til avisen.
Men i desember fortalte legene ham at han hadde tre til fire måneder igjen å leve.
«Jeg er på dag 99 eller noe siden den gang, og jeg har det mye bedre enn jeg gjorde i julen,» sa Sasse.
Fremdriften bak daraxonrasib kommer ettersom kreft i bukspyttkjertelen øker over hele USA, spesielt blant yngre voksne og kvinner.
Bare i 2026 anslår American Cancer Society at 67 530 nye tilfeller vil bli diagnostisert, og mer enn 52 740 mennesker over hele landet vil dø av sykdommen.
