Tirsdag kveld faller Times Square-ballet.
I mellomtiden ber jeg om at underholdningsindustrien neste år ikke slipper ballen. Igjen.
Her er mine altfor optimistiske nyttårsforsett for film, Broadway og TV.
På kino: Cull the superhelt-filmer
En av de mest åpenbare lærdommene i 2024 er at publikum har blitt lei av tegneseriehistorier. «Madame Web», «Kraven The Hunter» og «Joker: Folie a Deux» floppet alle øredøvende.
Delusional Sony Pictures-sjef Tony Vinciquerra hevdet nylig at «Madame Web» underpresterte på kino fordi pressen nettopp korsfestet den. Det var ingen dårlig film, og den gjorde det bra på Netflix.» Kom tilbake til oss, Tony! Din sjelløse snert var en verdensomspennende punchline.
Marvel, på den annen side, avkjølte jetflyene sine i 2024, og ga bare ut «Deadpool & Wolverine», som var en stor, velfortjent hit.
Ser du? Å trappe ned, bygge forventning og ikke lage den samme gamle formelfilmen (Ryan Reynolds/Hugh Jackman-filmen var en kompiskomedie) gjorde underverker.
Rival DC (Warner Bros.) følger etter, og gjør den ungdommelige omstarten av «Superman» til sin eneste 2025-utgivelse. Ærlig talt kunne jeg til og med klart meg uten den.
Så hvorfor dropper Disney-eide Marvel tre filmer i år innen fem måneder?
«Captain America: Brave New World», «Thunderbolts» (hva faen det er) og «Fantastic Four: First Steps» vil, håper de, returnere MCU til glansdagene i 2019 da «Avengers: Endgame» samlet inn 2,8 milliarder dollar og «Black Panther» ble nominert for beste film.
Kommer aldri til å skje. Øyeblikket har gått. Sayanora. Alle burde gjøre noen capes-and-spandex-sjelesøk i 2025.
På Broadway: Chill med de britiske showene
Styr det, Britannia.
London-importen har kommet raskt og rasende inn siden kinoene gjenåpnet i 2021.
En parade av anglo-flopper gikk forbi: «Back to the Future: The Musical», «Caroline, Or Change», «Life of Pi», «The Hills of California» og «Patriots» blant dem. Elton Johns «Tammy Faye» på 25 millioner dollar ble nettopp utvist. Livet vil ikke være en kabaret for «Cabaret»
Det har også vært hits – spesielt «Prima Facie» med Jodie Comer i hovedrollen og «Merrily We Roll Along». Og jeg ønsker samme suksess for den praktfulle «Sunset Boulevard» med Nicole Scherzinger, som har den skremmende oppgaven å selge den store, tutende St. James til sommeren.
Flere, sukk, er på vei. Den overvurderte og irriterende musikalen «Operation Mincemeat» og dystre «Stranger Things: The First Shadow» åpner til våren. Alle Broadway-innsidere som har sett «Stranger Things» tåler det ikke, og salget i London har falt fra en klippe. En lovende start!
I 2025 må maktsyke (og ofte udugelige) britiske produsenter og vår nye britiske teatereier, Ambassador Theatre Group, våkne opp og innse at Broadway og West End ikke er det samme. Med mindre målet deres er å tape millioner.
Hva sier de der borte? Pass på gapet.
På TV: Lag en må-se-show
I år ble tv brått en ettertanke.
Hva sier det om 2024 at den største smashen var en seks-episoders miniserie om en forstyrret stalker?
At epoken med topp-TV er over. Og vi er tilbake til baseleiren.
Seerne sitter nå fast med et fjell av nisjepriser som studioene har laget for å øke strømmetjenestene sine, men ingen ser ut til å se på. «Shogun» er flott, og likevel har jeg aldri hørt en eneste person snakke om det. Stadig. Hvis et bonsai-tre faller i en skog…
Vannkjøler-show trenger ikke å være døde, selv om vi stadig blir fortalt at de er det.
TV-pendelen må svinge mot underholdning og stor, dristig historiefortelling i stedet for prestisje og ubehagelige meldinger. Altså hvis de vil ha øyeepler.
Folk har lyst på et ukentlig drama å snakke om og være besatt av. Gi oss et nytt «Game of Thrones». Vel, en som ikke er «House of the Dragon.»
Vi sees neste søndag – og neste år.
