De normalt stolte og trassige franskmennene vifter med det hvite flagget i møte med migrantterror.
Paris har sjokkerende bestemt seg for å dempe lysene på sin årlige nyttårsaften langs den ikoniske Champs-Élysées.
Den massive midnattskonserten som trakk et jublende publikum på en million mennesker i fjor – med festlighetene som har trukket folkemengder til den «vakreste avenyen i verden» i seks tiår – har blitt skrotet og erstattet av en forhåndsinnspilt video som skal vises i trygghet og komfort i franske stuer.
Fyrverkeriet vil fortsatt lyse opp Triumfbuen når klokken ringer 12, men med tjenestemenn som oppfordrer folk til å se på TV i stedet for personlig, vil soiréen være langt unna den berømte franske livsgleden fra tidligere år.
Den berømte avenyen har blitt et flammepunkt for vold i det siste, med mengde unge, for det meste muslimske migranter som strømmer inn fra Paris’ beryktede forsteder om natten på jakt etter trøbbel, plyndrer luksusbutikker og krangler med parisere og politi.
Paris-politiet, som presset borgermesteren til å skrinlegge konserten, siterte sikkerhetshensyn som «uforutsigbare folkebevegelser» uten å gå i detaljer – men kritikere ga høylydt skylden på Frankrikes åpne dørs immigrasjonspolitikk.
«Det er åpenbart at dette er et resultat av massiv uovervåket muslimsk immigrasjon til Europa,» sa Daniel Di Martino, en immigrasjonsstipendiat ved Manhattan Institute.
«Vest-Europa har hatt et terrorproblem i mange år nå, og det har blitt forverret på grunn av uovervåket islamsk innvandring som et resultat av flyktningkrisen for over et tiår siden.»
Selv utendørs julemarkeder blir behandlet som høyrisikomål av Frankrikes innenriksminister.
I et hastebrev til statlige tjenestemenn advarte han om en «svært høy terrortrussel» – med henvisning til grupper som al-Qaida og ISIS – og beordret økt polititilstedeværelse på julemarkeder, og å begrense kjøretøytilgang og mobilisere etterretningsbyråer.
«Julemarkeder er populære og symbolske samlingssteder som sannsynligvis vil bli utsatt for voldelige eller politisk motiverte angrep,» sa Laurent Nuñez.
Nuñez siterte julemarkedsangrepet i Strasbourg i 2018, der 29 år gamle Cherif Chekatt, en fransk marokkansk «gangster-jihadist», åpnet ild mens han ropte «Allah Akbar», og drepte fem mennesker og såret 11. Politiet skjøt ham ned etter en to dager lang menneskejakt.
Ifølge ministeren har seks terrorplaner blitt forpurret til dags dato i 2025 i Frankrike.
«Når du leser propagandaen til terrorgrupper, er julemarkeder mål, det samme er lovhåndhevere, det samme er steder for tilbedelse av det jødiske samfunnet, som en rekke offentlige institusjoner,» sa han på fransk TV.
«Dessverre er det i Frankrike en slik vending mot villskap at alt blir et påskudd for vold,» sa politiker Bruno Retailleau, leder av Les Républicains og tidligere innenriksminister, og kritiserte de skrinlagte nyttårsaften-planene som kapitulasjon.
Men volden har økt i lysets by.
«I fjor hadde vi flere skrekk på to timer med nyttårsfeiringen på Champs-Élysées enn på tre uker av de olympiske leker,» sa en politikommisær til France Info.
Den 31. desember ble nesten 984 biler overtent og 420 personer arrestert i det politiet kalte «fornuftig og endemisk vold».
«Disse voldshandlingene er et produkt av en nedstigning til villskap,» sa innenriksministeren den gang, og fordømte det han kalte «feiginger og kjeltringer som angriper eiendommen til ofte beskjedne franske borgere.»
Forrige måned rapporterte Le Monde at Frankrike har å gjøre med en ny generasjon av yngre, mindre erfarne og mer uforutsigbare jihadister.
De seks forpurrede angrepene i år ble planlagt av terrorister som var mellom 17 og 22.
«Europa tok rett og slett imot millioner av mennesker som var muslimer, som ikke var høyt utdannet, og som kjøpte seg inn i terrorideologi og er villige til å begå terrorhandlinger og har en kultur som er uforenlig med kristendommen,» sa Di Martino. «Og noen av dem hater faktisk kristendommen, og det er derfor de retter seg mot julemarkeder.
«De er mye mindre utdannet. De er mye mer islamske. Barna til disse innvandrerne er ikke integrert i resten av samfunnet. De lever fortsatt i etniske enklaver der. De har ikke høye sysselsettingsrater. Det er faktisk mye større sannsynlighet for at de står uten jobb. Så de er mye fattigere.»
