Etter fire blåmerkede år der inflasjon og fallende obligasjonsmarkeder slengte amerikanernes redeegg, gjorde pensjonskontoer et stort comeback i 2025 – de tok tilbake mye av det tapte mens de følte hvor dypt politiske endringer kan ramme arbeidernes sparepenger.
Den gjennomsnittlige 401(k)-balansen hoppet rundt $23 200, eller 16,9%, fra første kvartal til tredje kvartal 2025, ifølge en ny studie av EJ Antoni, seniorstipendiat ved den konservative tenketanken Unleash Prosperity.
Etter å ha justert for inflasjon, kom denne gevinsten fortsatt til omtrent $20 700, eller 15,1%.
Returen fulgte en smertefull strekning fra første kvartal 2021 til første kvartal 2025, da gjennomsnittlig 401(k) knapt steg i nominelle termer og faktisk falt kraftig etter inflasjon, fant studien.
Det som endret seg i år var en stor nedgang i inflasjonen og «en reell snuoperasjon i obligasjonsmarkedene,» sa Antoni til The Post i et telefonintervju på onsdag.
«Den forrige en-to-punchen som hadde slått ut folks pensjonskontoer, ble nå en en-to-velsignelse, om du vil,» sa han.
Antoni krediterte president Trumps politikk for snuoperasjonen, og sa: «Dette er en total reversering ettersom Trump-administrasjonen slipper DOGE løs og reduserer offentlige utgifter og derfor låneopptak når de engasjerer seg i skatte- og reguleringsreformer, ettersom de fremmer energivennlig politikk.»
Trump, en republikaner, har fokusert på 401(k)-kontoer gjennom sine embetsperioder, og signerte en executive order i august som ville gjøre det lettere å inkludere alternative eiendeler som kryptovalutaer og eiendom i pensjonsordninger.
«Min administrasjon vil avlaste reguleringsbyrdene og rettstvisterrisikoen som hindrer amerikanske arbeideres pensjonskontoer i å oppnå den konkurransedyktige avkastningen og aktivadiversifiseringen som er nødvendig for å sikre en verdig, komfortabel pensjonisttilværelse,» sa han i en uttalelse den gang.
KNUSINGSBETINGELSER FOR OBLIGASJONER
Under tidligere president Joe Biden, en demokrat, løp den kumulative inflasjonen 21,2 % over fire år, noe som svekket kjøpekraften og tvang Federal Reserve inn i sin raskeste renteøkningssyklus på flere tiår, bemerket Antonis rapport.
Disse renteøkningene knuste obligasjoner – en kjernebeholdning i pensjonsporteføljer – leverer det økonomen beskrev som det verste fireårsløpet for gjennomsnittlig obligasjonsavkastning på et århundre.
For sparere som nærmet seg pensjonisttilværelsen var skadene spesielt alvorlige.
«Når folk kommer nærmere og nærmere pensjonisttilværelsen, allokerer de mer og mer av sparepengene sine til rentebærende eiendeler,» sa Antoni, som også er sjeføkonom ved Heritage Foundation.
«Ironisk nok var de som trodde de var i den tryggeste posisjonen de som led mest.»
Mens aksjer ga solide overskrifter i store deler av Bidens periode, uthulet inflasjonen dem stille. Antoni bemerket at omtrent en tredjedel av gjennomsnittlig aksjeavkastning i løpet av disse fire årene kom fra inflasjon.
«Det er ikke bare hvor stor pensjonskontoen min er – det er hva pensjonskontoen min kan kjøpe for meg etter at jeg er ferdig med å jobbe,» sa han.
Det siste året har hatt markant forskjellige økonomiske forhold. Inflasjonen har avkjølt, rentene har stabilisert seg og både aksjer og obligasjoner har levert positiv realavkastning.
Studien fant at samlede 401(k) saldoer toppet 10 billioner dollar for første gang, mens pensjonsmidler også økte i tredje kvartal 2025.
Totale pensjonssaldoer steg til rundt 33,2 billioner dollar innen tredje kvartal 2025 – en inflasjonsjustert økning på omtrent 2,7 billioner dollar, eller 9 %, som stort sett oppveide tap fra forrige fireårsperiode, ifølge Antonis rapport.
Den samtidige skaden på både aksjer og obligasjoner i den tidligere perioden var historisk sjelden, sa han.
«Det er bokstavelig talt bare fire år hvor du har både gjennomsnittlig obligasjonsavkastning og gjennomsnittlig aksjeavkastning negativ over det siste århundre,» observerte Antoni.
«Det verste av dem var 2022.»
Til tross for det sterke comebacket er mange sparere fortsatt ikke helt hele. Antonis analyse viser at de reelle tapene som ble påført i løpet av Biden-årene utslettet nesten 95 % av gevinsten fra Trumps første periode.
Antoni bemerket at folk som trodde 1 million dollar var nok til pensjonisttilværelse, nå innser at de trenger 1,2 til 1,3 millioner dollar på grunn av de høyere levekostnadene.
Gevinstene i 2025 har dramatisk redusert dette gapet – men ikke eliminert det helt.
«Jeg tror nok folk føler at de har snurret rundt hjulene,» sa Antoni, og la merke til at mange mennesker fortsatte å bidra til planene deres gjennom hele perioden han studerte, men likevel tapte terreng etter inflasjon.
‘DÅRLIG FINANSPOLITIKK’ KYLDET
Han tilskrev reverseringen i stor grad til endringer i finanspolitiske og monetære forhold, og hevdet at reduserte offentlige utgifter og låneopptak har lettet inflasjonspresset og forbedret markedsstabiliteten.
«Feilet pengepolitikk er en stor komponent av konjunktursyklusen vi ser akkurat nå, og grunnen til at vi fikk den dårlige pengepolitikken var dårlig finanspolitikk,» sa økonomen og tok en grave i Biden-administrasjonen.
Han advarte om at gevinsten ikke er garantert å vare hvis Washington går tilbake til store utgifter, aggressiv regulering eller politikk som øker energikostnadene.
«Å gå tilbake til disse mislykkede retningslinjene ville føre oss tilbake til de negative effektene vi så første gang,» sa Antoni.
Inflasjon, la han til, er fortsatt den største langsiktige trusselen mot pensjonssikkerhet.
«Når du har inflasjon, reduserer det umiddelbart verdien av dollaren din, inkludert alle dollarene du har i pensjon,» sa Antoni.
Likevel ser han ikke tegn til den typen løpske prisøkninger som raskt vil utslette 2025-gevinstene.
BESPARINGER SIG Å FORBLIVE NØKKEL
Når han ser fremover, sa han at den viktigste enkeltfaktoren for individuelle sparere fortsatt er hvor mye de er i stand til å legge vekk, selv når politiske beslutninger former det bredere miljøet.
«Den viktigste tingen som driver din 401(k)-saldo er hvor mye du sparer,» sa Antoni, og la til at markedsavkastningen til syvende og sist avhenger av om regjeringens politikk «kommer ut av den private sektors vei.»
For nå, sa økonomen, viser dataene meningsfull fremgang – og en sterk påminnelse om hvor raskt pensjonsformuene kan stige eller falle.
«Vi har gjort en fantastisk fremgang i år,» sa han.
«Men det dataene også forteller oss er at vi fortsatt har mer å gå på. Vi har fortsatt noe tapt terreng før folk blir gjort hele.»
