Kvinner rundt om i den vestlige verden fortsetter å lære, igjen og igjen, at deres interesser for ofte kommer i andre rekke etter andre grupper.
I Storbritannia pågår nå et oppgjør etter flere tiår med venstreorienterte feminister og aktivister som ignorerer seksuelle overgrep mot unge kvinner i hendene på såkalte «grooming-gjenger» – hvorav mange består av sørasiatiske immigranter.
I årevis ble disse sårbare tenåringene og unge kvinnene nektet rettferdighet. Og aktivister snakket ikke for dem fordi de påstod å ringe ut disse angripere ville ikke være politisk korrekte.
Det er et symptom på et verdensomspennende progressivt instinkt for å sette kvinner på andreplass bak andre «sårbare» grupper. Her i USA har feminister hånet kvinner som sier at de ikke vil ha transkjønnede kvinner på badet eller garderober eller fengsler.
Den sender et budskap: Kvinner er en beskyttet klasse … med mindre de blir oppmuntret av en annen, visstnok mer undertrykt befolkning. Da blir de offerlam for den interseksjonelle saken.
En rapport publisert 16. juni av parlamentsmedlem Rupert Lowe hevder at unge britiske jenter har blitt stelt og seksuelt misbrukt i massevis, ofte av pakistanske og muslimske gjerningsmenn, i rundt 149 distrikter i Storbritannia.
Den kalte ut den «systematiske målrettingen av sårbare jenter, overveldende hvite britiske, av overveiende muslimske pakistanske gjenger», som Lowe hevder utgjør «en av de mest grufulle fiaskoene i landets historie».
Ifølge rapporten, som var en ikke-statlig uavhengig undersøkelse ledet av Lowe, har muslimske stellegjenger vært aktive i Storbritannia siden minst 1950-tallet. Den hevder at 87 % av lovbryterne som er dømt for seksuell utnyttelse av barn har «særskilt muslimske navn», ifølge rettsprotokoller og offisielle henvendelser.
De unge kvinnene som ble utsatt for pleiegjenger, noen av dem svært unge tenåringer, har opplevd overgrep, gjengvoldtekter, kjønnssykdommer, tvangsgraviditet og abort, og til og med tvunget islamsk konvertering.
Og dette er ikke den første rapporten som antyder at situasjonen har pågått i årevis, med lite anerkjennelse eller minimal rettferdighet. En egen undersøkelse fra 2025, bestilt av regjeringen, fant også at «gjerningsmennenes etnisitet» har blitt «unngått» i offisiell rapportering og politistatistikk.
Du skulle tro at denne typen ofring ville være en bekymring for feminister. I stedet har det i stor grad blitt møtt med taushet – for i en verden av progressiv politikk er det verboten å rope ut gjerningsmenn som er medlemmer av en minoritetsgruppe.
Julie Bindel, en selvskreven «venstreorientert feminist bekymret for seksuelle overgrep mot barn,» hevdet at en av hennes redaktører ved en fremste britisk publikasjon sa til henne at «vi ville bli kalt rasister hvis vi publiserer» hennes faktarapporter om stellegjenger.
Dessverre ble de få progressive feministerne som uttalte seg til skamme og ble stengt. Labour-parlamentsmedlem Sarah Champion ble tvunget til å gå av som minister for skyggeundersøkelser etter at hun skrev en kommentar om spørsmålet om pleiegjenger. Stykket hennes ble beskrevet som «brennende» og «farlig» av en annen kvinnelig Labour-parlamentsmedlem Naz Shah.
Det er ikke det at kvinnelige ofre for seksuelle overgrep ikke betyr noe for #MeToo-mengden. Men det kvinner som er målrettet av stellegjenger har lært, er at identiteten til gjerningsmennene deres gjør deres egne erfaringer mindre politisk hensiktsmessige.
Det venstreorienterte verdensbildet som vektlegger identitetspolitikk og interseksjonalitet plasserer også grupper i et hierarki – og dessverre krysser disse ofte ikke-hvite, muslimske og/eller migrantfriskerne av i flere bokser enn de vanskeligstilte unge kvinnene de ofrer.
Denne skadelige trenden er ikke så forskjellig fra det som skjer i USA. Også her får kvinner beskjed om at deres bekymringer for egen sikkerhet kommer i andre rekke.
Kvinner som protesterer mot biologiske menn i deres private rom og til og med fengsler, har blitt baktalt som bigoter og summarisk kansellert av venstreorienterte aktivister som tilsynelatende er feminister.
Du skjønner, transkvinner overgår biologiske kvinner i offerhierarkiet.
Kvinner blir så ofte bedt om å legge sine egne behov, sine bekymringer og til og med sin egen sikkerhet til side til fordel for å beskytte andre grupper. Ingenting av dette ville vært tilfelle hvis venstresiden kunne erkjenne noe ganske åpenbart: at det å kalle ut dårlige aktører i en minoritetsgruppe ikke er bigotry – og faktisk det å unnlate å kalle ut rovdyr og kriminelle er dets eget svik.
