Russland skjøt opp et interkontinentalt ballistisk missil under et angrep på Ukraina torsdag, sa Kyivs luftvåpen, i den første kjente bruken i krigen av et så kraftig, kjernefysisk våpen med en rekkevidde på tusenvis av kilometer.
Luftforsvaret rapporterte oppskytingen etter at Ukraina avfyrte amerikanske og britiske missiler mot mål inne i Russland denne uken, til tross for advarsler fra Moskva om at de ville se en slik handling som en stor opptrapping i den 33 måneder gamle krigen.
Russland, som invaderte Ukraina i februar 2022, kommenterte ikke umiddelbart luftforsvarets uttalelse.
Interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) er strategiske våpen designet for å levere kjernefysiske stridshoder og er en viktig del av Russlands kjernefysiske avskrekking.
Ukrainerne spesifiserte ikke hva slags stridshode missilet hadde eller hvilken type missil det var.
Det var ingen antydning om at det var atomvåpen.
Det russiske missilangrepet rettet mot bedrifter og kritisk infrastruktur i den sentral-østlige byen Dnipro, sa luftforsvaret.
Luftforsvaret sa ikke hva ICBM hadde rettet mot eller om det hadde forårsaket noen skade, men regional guvernør Serhiy Lysak sa at missilangrepet forårsaket skade på en industribedrift og satte i gang branner i Dnipro. To personer ble skadet.
Russland avfyrte også et Kinzhal hypersonisk missil og syv Kh-101 kryssermissiler, hvorav seks ble skutt ned, sa det ukrainske luftvåpenet.
«Spesielt ble et interkontinentalt ballistisk missil skutt opp fra Astrakhan-regionen i den russiske føderasjonen,» heter det, uten å spesifisere hva slags ICBM som ble avfyrt.
Defence Express, et ukrainsk forsvarskonsulentfirma, spurte om USA, Kievs viktigste internasjonale allierte, hadde blitt informert om rakettoppskytningen på forhånd.
«Det er også et spørsmål om USA ble advart om oppskytningen og dens retning, da kunngjøringen av slike oppskytinger er en forutsetning for å forhindre utløsning av et missilvarslingssystem og oppskyting av missiler som svar,» skrev Defence Express etter luftforsvarets uttalelse.
STIGENDE SPENNINGER
Spenningen har økt denne uken ettersom den 1000. dagen av krigen passerte.
Russiske krigskorrespondenter på Telegram og en offisiell talende på betingelse av anonymitet sa at Kiev skjøt britiske Storm Shadow-kryssermissiler inn i Russlands Kursk-region som grenser til Ukraina onsdag.
En talsperson for Ukrainas generalstab sa at han ikke hadde noen informasjon og Russland bekreftet ikke umiddelbart angrepene. Omfanget av eventuelle skader var ikke klart.
Ukraina avfyrte amerikanske ATACMS-missiler inn i Russland tirsdag etter at USAs president Joe Biden ga klarhet om å bruke slike missiler, to måneder før han forlater kontoret og Donald Trump returnerer til Det hvite hus.
Trump har sagt at han vil avslutte krigen, uten å si hvordan, og kritisert milliarder av dollar i bistand til Ukraina under Biden. De stridende sidene tror at Trump sannsynligvis vil presse på for fredssamtaler – som ikke er kjent for å ha blitt holdt siden krigens tidligste måneder – og prøver å oppnå sterke posisjoner før forhandlinger.
Moskva har gjentatte ganger sagt at bruk av vestlige våpen for å angripe russisk territorium langt fra grensen vil være en stor eskalering i konflikten. Kiev sier de trenger evnen til å forsvare seg ved å treffe russiske bakre baser som brukes til å støtte Moskvas invasjon.
USA stengte sin ambassade i Kiev onsdag som en forholdsregel på grunn av det de kalte trusselen om et betydelig luftangrep.
Den sa senere at ambassaden ville åpne igjen torsdag.
