Kina har bygget en landbasert prototype atomreaktor for et stort overflatekrigsskip, i det klareste tegnet ennå Beijing er på vei mot å produsere sitt første atomdrevne hangarskip, ifølge en ny analyse av satellittbilder og kinesiske regjeringsdokumenter levert til The Associated Pressen.
Kinas marine er allerede numerisk sett verdens største, og den har blitt raskt modernisert. Å legge til atomdrevne fartøyer til flåten vil være et stort skritt i å realisere ambisjonene om en ekte «blåvann»-styrke som er i stand til å operere i hav langt fra Kina i en økende global utfordring for USA.
«Atomdrevne transportører vil plassere Kina i de eksklusive rekkene av førsteklasses marinemakter, en gruppe som for tiden er begrenset til USA og Frankrike,» sa Tong Zhao, seniorstipendiat ved Carnegie Endowment for International Peace i Washington, DC.
«For Kinas lederskap vil en slik utvikling symbolisere nasjonal prestisje, fremme nasjonal nasjonalisme og heve landets globale image som en ledende makt.»
Forskere ved Middlebury Institute of International Studies i California sa at de gjorde funnet mens de undersøkte et fjellområde utenfor byen Leshan i den sørvestlige kinesiske provinsen Sichuan, hvor de mistenkte at Kina bygde en reaktor for å produsere plutonium eller tritium til våpen.
I stedet konkluderte de med at Kina bygde en prototypereaktor for et stort krigsskip. Prosjektet i Leshan kalles Longwei, eller Dragon Might, Project og blir også referert til som kjernekraftutviklingsprosjektet i dokumenter.
Verken Kinas forsvarsdepartement eller utenriksdepartementet svarte på forespørsler om kommentarer.
Satellittbilder og offentlige dokumenter hjalp til med å identifisere sannsynlig transportørprosjekt
Det har lenge vært rykter om at Kina planlegger å bygge et atomdrevet hangarskip, men forskningen fra Middlebury-teamet er den første som bekrefter at Kina jobber med et atomdrevet fremdriftssystem for et overflatekrigsskip på størrelse med bærer.
«Reaktorprototypen ved Leshan er det første solide beviset på at Kina faktisk utvikler et atomdrevet hangarskip,» sa Jeffrey Lewis, professor ved Middlebury og en av forskerne på prosjektet. «Å drive et atomdrevet hangarskip er en eksklusiv klubb, en som Kina ser ut til å bli med i.»
Ved å trekke på satellittbilder og offentlige dokumenter, inkludert prosjektanbud, personalarkiver, miljøkonsekvensstudier – og til og med en borgers klage på støyende konstruksjoner og mye støv – konkluderte de med at en prototypereaktor for sjøfremdrift ble bygget i fjellene i Mucheng-township, rundt 70 mil sørvest for Sichuans provinshovedstad Chengdu.
Reaktoren, som anskaffelsesdokumenter indikerer at snart vil være i drift, er plassert i et nytt anlegg bygget på stedet kjent som Base 909, som huser seks andre reaktorer som er i drift, utrangert eller under bygging, ifølge analysen.
Området er under kontroll av Nuclear Power Institute of China, et datterselskap av China National Nuclear Corporation, som har til oppgave å utføre reaktorteknisk forskning og testing.
Dokumenter som indikerer at Kinas 701-institutt, formelt kjent som China Ship Research and Design Center, som er ansvarlig for utviklingen av hangarskip, anskaffet reaktorutstyr «ment for installasjon på et stort overflatekrigsskip» under kjernekraftutviklingsprosjektet, samt prosjektets » National Defense Designation» bidro til å føre til konklusjonen at den store reaktoren er en prototype for et neste generasjons hangarskip.
Satellittmagere fra 2020 til 2023 har vist riving av boliger og bygging av vanninntaksinfrastruktur knyttet til reaktorstedet. Kontrakter for dampgeneratorer og turbinpumper indikerer at prosjektet involverer en trykkvannsreaktor med en sekundærkrets – en profil som er i samsvar med marinefremdriftsreaktorer, sier forskerne.
En miljøkonsekvensrapport kaller Longwei-prosjektet et «nasjonalt forsvarsrelatert byggeprosjekt» som er klassifisert som «hemmelig».
«Med mindre Kina utvikler atomdrevne kryssere, som bare ble forfulgt av USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, så refererer kjernekraftutviklingsprosjektet absolutt til en atomdrevet hangarskiputvikling,» skrev forskere i en detaljert 19-siders rapport om funnene deres delt eksklusivt med AP.
Jamie Withorne, en analytiker ved Oslo Nuclear Project som ikke var involvert i forskningen og gjennomgikk funnene, sa at Middleburys team kom med et «overbevisende argument.»
«Fra identifiseringsrapportene, samlokalisering med andre marinereaktoranlegg og tilhørende konstruksjonsaktivitet, tror jeg det kan sies at det er sannsynlig at Longwei-prosjektet er plassert på base 909, og det kan potensielt være lokalisert ved den identifiserte bygningen, » sa hun.
Forskningen gir imidlertid ingen ledetråder om når et kinesisk atomdrevet transportskip kan bygges og bli operativt, sa hun.
Sarah Laderman, en senioranalytiker ved Open Nuclear Network, et program fra den USA-baserte NGO PAX sapiens Foundation, sa at funnene var «nøye utført og grundig undersøkt.»
«Gitt bevisene som presenteres her, ser jeg en overbevisende sak gjort at Kina ser ut til å jobbe for å bygge et kjernefysisk fremdriftssystem for sine marine overflateskip (sannsynligvis hangarskip) på dette stedet,» sa Laderman, som er basert i Wien og var ikke involvert i Middleburys forskning.
Jakten på en atomdrevet transportør
Kinas første transportør, som ble tatt i bruk i 2012, var et ombrukt sovjetisk skip, og det andre ble bygget i Kina, men basert på den sovjetiske designen. Begge skipene – kalt Liaoning og Shandong – bruker en såkalt «skihopp»-type lanseringsmetode, med en rampe på enden av en kort rullebane for å hjelpe fly med å ta av.
Type 003 Fujian, lansert i 2022, var landets tredje transportør og den første som ble designet og bygget på urfolk. Den bruker et utskytingssystem av elektromagnetisk type som de som er utviklet og brukt av den amerikanske marinen. Alle tre bærerne er konvensjonelt drevne.
Sjøforsøk hadde ikke engang startet for Fujian i mars da Yuan Huazhi, politisk kommissær for Kinas folks frigjøringshær, bekreftet byggingen av en fjerde transportør. På spørsmål om det ville være atomdrevet, sa han den gang at det «snart ville bli annonsert», men så langt har det ikke vært det.
Det har vært spekulasjoner om at Kina kan begynne å produsere to nye transportører samtidig – en Type 003 som Fujian og en atomdrevet Type 004 – noe de ikke har forsøkt før, men som verftene har kapasitet til å gjøre.
Matthew Funaiole, seniorstipendiat ved Senter for strategiske og internasjonale studiers China Power Project, sa at han tviler på at Kinas neste transportør vil være atomdrevet. I stedet, sa han, ville han forvente at People’s Liberation Army Navy’s fjerde transportør ville fokusere på å optimalisere den eksisterende designen til Fujian-transportøren med «inkrementelle forbedringer.»
Nick Childs, senior stipendiat for marinestyrker og maritim sikkerhet ved International Institute for Strategic Studies, sa at kineserne «har tatt en gradvis tilnærming til sin bærerutvikling med en rekke ambisjoner som vil utvikle seg over tid.»
«Foreløpig har deres utplasseringer vært relativt forsiktige, forblir stort sett innenfor rekkevidden av landstøtte, men projiserer innflytelse og til en viss grad tvang innenfor deres nære farvann.»
Etter hvert vil imidlertid «større transportører som er mer beslektet med sine amerikanske kolleger gi dem flere muligheter til å projisere makt,» sa Childs.
Det tar flere år å bygge et transportskip og sette det i drift, men å utvikle kjernefysisk fremdrift for sin neste generasjon krigsskip vil til slutt gi Kina mer kraft til å kjøre avanserte systemer, som elektromagnetiske utskytere, radarer og nye teknologivåpen, sa Childs.
«I tillegg til å unngå behovet for at skipet fyller drivstoff regelmessig og dermed gi det mye større rekkevidde, betyr kjernekraft at uten behov for å frakte fyringsolje til skipet, vil det være plass ombord for drivstoff og våpen til dets fly, noe som forlenger deres evner,» sa Childs.
«Mye vil avhenge av hvilken total størrelse neste transportør er, men tillegget av kjernekraft vil representere et betydelig skritt videre i Kinas transportørutvikling med et fartøy som er mer sammenlignbart med den amerikanske marinens transportører.»
Zhao, fra Carnegie Endowment for International Peace, sa at atomdrevne transportører ville gi det kinesiske militæret «større fleksibilitet og utholdenhet til å operere rundt strategiske hotspots, spesielt langs First Island Chain, der de fleste territoriene som er omstridt av Kina, befinner seg,» sa Zhao.
First Island Chain inkluderer den selvstyrte øya Taiwan, som Kina hevder som sin egen og lover å annektere den med makt om nødvendig.
USA er forpliktet av en nasjonal lov til å forsyne Taiwan med tilstrekkelig med våpen til å avskrekke invasjon, og de kan gi bistand til øya fra sine baser i Stillehavet i tilfelle en invasjon eller blokade. Spenningen har også økt i Sør-Kinahavet mellom Kina og nabolandene på grunn av territoriale tvister og maritime krav.
«Disse transportørene kan også utvide kinesiske operasjoner dypere inn i det vestlige Stillehavet, og ytterligere utfordre det amerikanske militærets evne til å «gripe inn» i regionale saker som Kina ser på som best løst av land fra regionen, sa Zhao.
Rivalisering mellom USA og Kina
Kinas president Xi Jinping har gitt forsvarstjenestemenn i oppgave å bygge en «førsteklasses» marine og bli en maritim makt som en del av hans plan for landets foryngelse.
Landets siste hvitbok om nasjonalt forsvar, datert 2019, sa at den kinesiske marinen tilpasser seg strategiske krav ved å «akselerere overgangen av sine oppgaver fra forsvar på nære hav til beskyttelsesoppdrag på fjerne hav».
People’s Liberation Army Navy er allerede verdens største marine med mer enn 370 skip og ubåter. Landet kan også skryte av kraftige skipsbyggingsevner: Kinas verft bygger mange hundre fartøy hvert år, mens USA bygger fem eller færre, ifølge en amerikansk kongressrapport sent i fjor.
Den kinesiske marinen henger imidlertid etter den amerikanske marinen på mange måter. Blant andre fordeler har USA for tiden 11 flyselskaper, alle atomdrevne, noe som gjør at de kan holde flere streikegrupper utplassert rundt om i verden til enhver tid, inkludert i Indo-Stillehavet.
Men Pentagon er i økende grad bekymret for Kinas raske modernisering av sin flåte, inkludert design og konstruksjon av nye transportører.
Det stemmer overens med Kinas «økende vekt på det maritime domenet og økende krav» til at marinen «opererer i større avstander fra fastlands-Kina,» sa forsvarsdepartementet i sin siste rapport til kongressen om Kinas militære.
Og Kinas «voksende styrke av hangarskip utvider luftforsvarsdekningen av utplasserte arbeidsgrupper utover rekkevidden av landbaserte forsvar, og muliggjør operasjoner lenger fra Kinas kyst,» heter det i rapporten.
