Noen ganger må du stjele en. Noen ganger trenger du ganske enkelt å rømme. På slutten hadde en lang ettermiddag i hagen, St. John’s 68 poeng, og Providence hadde 66. På slutten av dagen hadde St. John’s Kadary Richmond på sin side og Providence gjorde det ikke.
På slutten av dagen var St. John’s 19-3 sammenlagt og 10-1 i Big East, og Providence var 11-11 og 5-6.
I så mye av dagen planla vi å snakke om forsvar. Spesielt hvor langt den typen forsvar St. John’s har gjort en felles praksis med å spille, kan ta et lag. Det var lange strekninger av spillet der Friars så flabbergastet ut til frustrasjonspunktet, ikke i stand til å ta skudd, enn si å lage dem. Det var det Johnnies hadde gjort med Georgetown tidligere i uken. Det resultatet hadde vært en episk utblåsning.
Og så, på et blunk, skjedde det en mest ekstraordinær ting. St. John’s var opp 55-37 med syv minutter igjen. Den fantastiske lørdag ettermiddagsmengden på 19 196 hadde nådd det nivået av salig glede når det er klart at hjemmelaget skal cruise hjem, kanskje ta en seiersrunder eller to. Så det er mulig at de ikke var mye oppmerksom da Providence scoret åtte raske poeng for å gjøre det 55-45.
