Det viser seg at vi alle har en liten Taylor Swift i oss. Hjernene våre arrangerer sin egen Eras Tour – bare uten de forseggjorte kostymeendringene.
Ny forskning tyder på at hjernen vår opplever store endringer som resulterer i fem brede epoker over gjennomsnittlig menneskelig levetid.
Og akkurat som Eras Tour, kan du merke kalenderen din for når disse «vendepunktene» skjer i fire spesielle aldre.
Nevrovitenskapsmenn ved University of Cambridge i Storbritannia fant ut at den menneskelige hjernen omkobler seg til å støtte ulike måter å tenke på etter hvert som vi vokser og modnes.
Vi går inn i disse «store epokene» av hjernestruktur rundt 9, 32, 66 og 83 år gamle.
Dessuten regnes ikke hjernen vår fullt ut som voksen før i begynnelsen av 30-årene.
«Denne studien er den første som identifiserer viktige faser av hjerneledninger over en menneskelig levetid,» sa Alexa Mousley, en Gates Cambridge Scholar som ledet forskningen, i en uttalelse.
Forskningen, publisert tirsdag i Nature Communications, undersøkte hjerneskanninger av mer enn 3800 mennesker opptil 90 år.
Disse skanningene sporer hvordan vannmolekyler beveger seg gjennom hjernevev, slik at nevrale forbindelser kan kartlegges.
Bildene avslørte fem spesifikke hjernestrukturfaser.
Den første fasen, eller barndommens «topologi», går fra fødsel til 9 år. Ungdomsfasen varer vanligvis fra 9 til 32.
Når vi når tidlig i 30-årene, skifter hjernens ledninger til voksenmodus, og går inn i den lengste epoken, som strekker seg over mer enn tre tiår.
Når vi når 66-årsdagen vår, passerer vi nok et vendepunkt og går inn i «tidlig aldring».
Og i en moden alder av 83 år når den gjennomsnittlige hjernen «sen aldring».
«Disse epokene gir viktig kontekst for hva hjernen vår kan være best på, eller mer sårbar for, på forskjellige stadier av livet,» sa Mousley.
«Det kan hjelpe oss å forstå hvorfor noen hjerner utvikler seg annerledes på nøkkelpunkter i livet, enten det er lærevansker i barndommen eller demens i våre senere år.»
Studien forsterket at når vi er spedbarn, elimineres mindre aktive synapser for å gjøre de gjenværende forbindelsene sterkere og mer effektive. Synapser er strukturer i hjernen vår som lar nevroner sende signaler til hverandre.
Hjerneskanningene fant at synapser hele tiden omstruktureres, med hver epoke definert av forbindelsene på tvers av forskjellige regioner i hjernen.
I barndommen opplever vi rask vekst og utvikling av grå og hvit substans – hjernevev som er viktig for henholdsvis prosessering av informasjon og kommunikasjon.
Ved 9 år er det økt kognitiv kapasitet og større risiko for psykiske lidelser.
I vår ungdomstid, mellom 9 og 32 år, er kommunikasjonen raffinert og det er forbedret kognitiv ytelse, takket være mer hvit substans.
Men når du først treffer den sanne voksenfasen (i hvert fall i nevrologisk forstand), begynner hjernen å stabilisere seg og veksten flater ut. Faktisk sier andre studier at det er et «platå i intelligens og personlighet» gjennom den lengste hjernetiden.
Når vi når midten av 60-årene, fører aldring til at hvit substans degenererer. Det er også en høyere risiko for helsetilstander som kan påvirke hjernen, som høyt blodtrykk.
Mens dataene fra studien for det endelige vendepunktet i en alder av 83 var begrenset, fant forskerne fortsatt at hjerneforbindelsen avtar ytterligere.
«Å forstå at hjernens strukturelle reise ikke er et spørsmål om jevn progresjon, men snarere et av noen få store vendepunkter, vil hjelpe oss å identifisere når og hvordan ledningene er sårbare for forstyrrelser,» sa seniorstudieforfatter Duncan Astle, professor i nevroinformatikk ved Cambridge.
