De fleste levende skapninger er bundet av fødsel, aldring og død. Få har imidlertid utviklet seg for å bryte den typiske livssyklusen.
Den passende navngitte udødelige maneten (Turritopsis dohrnii) er et slikt dyr – og i en overraskende oppdagelse som nå er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, har forskere lagt til sin fetter, kammaneten (Mnemiopsis leidyi), til den ettertraktede evig unge klubb.
Forskere ved Universitetet i Bergen i Norge skjønte at de hadde et avaldringsprøve i laboratoriet sitt da de fant en larvectenophor i en tank der en moden kammanet skulle være.
Det utilsiktede funnet reiser spørsmålet om hvor mange flere dyr som kan eldes i revers.
«Arbeidet utfordrer vår forståelse av tidlig dyreutvikling og kroppsplaner, og åpner nye veier for studiet av livssyklusplastisitet og foryngelse. Det faktum at vi har funnet en ny art som bruker denne særegne ‘tidsreisemaskinen’ reiser fascinerende spørsmål om hvor spredt denne kapasiteten er over livets dyretre, sier studiemedforfatter Joan J. Soto-Angel i en uttalelse ifølge Phys.org.
Soto-Angel og teamet hennes kjørte eksperimenter i et forsøk på å gjenskape omstendighetene som førte til at kammaneten gikk tilbake til sin spede begynnelse, og identifiserte ekstrem stress som utløseren.
«Å være vitne til hvordan de sakte går over til en typisk cydippid larve som om de skulle tilbake i tid, var rett og slett fascinerende,» sa Soto-Angel. «I løpet av flere uker omformet de ikke bare sine morfologiske egenskaper, men hadde også en helt annen fôringsatferd, typisk for en hjortelarve.»
Tidligere forskning tyder på at kammaneter kan ha vært den første dyrearten som dukket opp på jorden for 700 millioner år siden, og kan faktisk skylde sin lang levetid til deres evne til å snu vekst og utvikling.
«Dette er en veldig spennende tid for oss,» sa Paul Burkhardt, som var medforfatter av studien. «Dette fascinerende funnet vil åpne døren for mange viktige funn. Det vil være interessant å avsløre den molekylære mekanismen som driver omvendt utvikling, og hva som skjer med dyrets nervenett under denne prosessen.»
I fremtiden kan lignende funn føre til at forskere forstår hvordan mennesker også kan utnytte aldringsprosessen.
