WASHINGTON-President Donald Trump skal tirsdag holde samtaler med den russiske presidenten Vladimir Putin mens han ser ut til å få innkjøp på et amerikansk våpenhvile-forslag han håper kan skape en vei til å avslutte Russlands ødeleggende krig mot Ukraina.
Engasjementet er bare den siste vendingen i dramatisk å skifte forhold mellom USA og Russland, da Trump raskt avsluttet konflikten til en topp prioritet-selv på bekostning av anstrengende bånd med mangeårige amerikanske allierte som vil at Putin skal betale en pris for invasjonen.
«Det er en dårlig situasjon i Russland, og det er en dårlig situasjon i Ukraina,» sa Trump til reporterne mandag. «Det som skjer i Ukraina er ikke bra, men vi kommer til å se om vi kan jobbe en fredsavtale, en våpenhvile og fred. Og jeg tror vi vil kunne gjøre det.»
Som forberedelse til Trump-Putin-samtalen, møttes det spesielle utsending av Det hvite hus, Steve Witkoff forrige uke med Putin i Moskva for å diskutere forslaget. Statssekretær Marco Rubio hadde overtalt senior ukrainske tjenestemenn under samtalene i Saudi-Arabia til å gå med på våpenhvilen.
Den amerikanske presidenten sa at Washington og Moskva allerede har begynt å diskutere «å dele opp visse eiendeler» mellom Ukraina og Russland som en del av en avtale for å avslutte konflikten.
Trump, som under sin kampanje lovet å raskt avslutte krigen, har på øyeblikk skrytt av sitt forhold til Putin og beskyldte Ukraina for Russlands uprovoserte invasjon, alt sammen mens han anklaget Zelensskyy for å unødvendig forlenge den største landkrigen i Europa siden andre verdenskrig.
Putins talsperson Dmitry Peskov fortalte reporterne tirsdag at Trump og Putin vil diskutere krigen i Ukraina, men la til at det også er et «stort antall spørsmål» angående normalisering av forholdet mellom USA og Russland. Samtalen vil finne sted mellom kl. 13.00 GMT og 15.00 GMT (9 AM ET til 11 AM ET), sa Peskov.
Trump har sagt at kontroll av land- og kraftverk vil være en del av samtalen, som kommer på jubileet for Russland som annekterer Ukrainas Krim -halvøy for 11 år siden. Det dristige landfanget av Russland satte scenen for Russland for å invadere naboen i 2022.
Witkoff og Det hvite hus pressesekretær Karoline Leavitt antydet at amerikanske og russiske tjenestemenn har diskutert skjebnen til Zaporizhzhia atomkraftverk – Europas største – i Sør -Ukraina.
Anlegget har blitt fanget i korsbålet siden Moskva sendte tropper inn i Ukraina i 2022 og grep anlegget kort tid etter. FNs internasjonale Atomic Energy Agency har gjentatte ganger uttrykt alarm om det, noe som gir frykten for en potensiell kjernefysisk katastrofe.
Anlegget er en betydelig ressurs, og produserer nesten en fjerdedel av Ukrainas strøm i året før krigen.
«Jeg kan si at vi er på den 10. yardlinjen,» sa Leavitt. «Og vi har aldri vært nærmere en fredsavtale enn vi er i dette øyeblikket. Og presidenten er som kjent fast bestemt på å få en gjort.»
Men Bradley Bowman, seniordirektør for senteret for militær og politisk makt ved Foundation for Defense of Democracies, stilte spørsmål ved om Putin er klar til å avslutte krigen eller vil holde ut for potensielle ytterligere innrømmelser etter hvert som Trump blir utålmodig.
Etter et katastrofalt 28. februar i Det hvite hus med Zelenskyy, kuttet Trump midlertidig av noe militært etterretningsdeling og hjelp til Ukraina. Det ble gjenopprettet etter at ukrainerne forrige uke signerte på Trump-administrasjonens 30-dagers våpenhvileforslag.
«USA har konsekvent tilbudt i en eller annen form forebyggende innrømmelser som har svekket den amerikanske og ukrainske forhandlingsposisjonen,» sa Bowman. «Jeg tror det er en reell fare her at administrasjonens tilnærming koker ned til pinner for Ukraina og gulrøtter for Putin.»
Zelensky i sin nattlige videoadresse mandag gjorde det klart at han fortsatt er tvilsom at Putin er klar for fred.
«Nå, nesten en uke senere, er det klart for alle i verden – selv for de som nektet å erkjenne sannheten de siste tre årene – at det er Putin som fortsetter å dra ut denne krigen,» sa Zelensskyy.
I sin omgang med Zelenskyy og Putin har Trump ofte fokusert på hvem som har utnyttelsen. Putin har «kortene» og Zelenskyy gjør det ikke, har Trump sagt gjentatte ganger.
Trump, som lenge har vist beundring for Putin, har også gjort det klart at han gjerne vil se forholdet mellom USA-Russland tilbake til et mer normalt fot.
Presidenten under sitt nylige omstridte møte med Zelenskyy mumlet om at «Putin gikk gjennom et helvete med meg,» en henvisning til den føderale etterforskningen om russisk innblanding i presidentvalget i 2016 der han slo demokraten Hillary Clinton.
Trump mandag understreket igjen sitt syn på at Ukraina ikke er i en sterk forhandlingsposisjon. Han sa at russiske styrker har «omringet» ukrainske tropper i Russlands Kursk -region – forsterker en påstand fra russiske tjenestemenn som har blitt tilbakevist av Zelenskyy.
Ukrainas hær lamslet Russland i august i fjor ved å angripe over grensen og ta kontroll over anslagsvis 1.300 kvadratkilometer (500 kvadrat miles) land. Men Ukrainas styrker er nå i retrett, og det har alt annet enn mistet en verdifull forhandlingsbrikke, ettersom momentum bygger for en våpenhvile med Russland.
Zelenskyy har erkjent at ukrainerne er på bakerste fot, men tilbakeviser russiske påstander om at de har omringet troppene hans i Kursk.
Trump antydet at han hadde tatt uspesifiserte tiltak som har hindret Russland fra å slakte ukrainske tropper i Kursk.
«De er omgitt av russiske soldater, og jeg tror at hvis det ikke var noe for meg, ville de ikke være her lenger,» sa Trump.
Leavitt er en av tre tjenestemenn i Trump-administrasjonen som står overfor et søksmål fra Associated Press på første- og femte-ordren. AP sier at de tre straffer nyhetsbyrået for redaksjonelle beslutninger de er imot. Det hvite hus sier at AP ikke følger en utøvende ordre om å referere til Mexicogulfen som Amerika.
