WASHINGTON, DC – President-valgte Donald Trumps plan om å kjøpe Grønland ville være USAs største territorielle tillegg i historien – og topper til og med Louisiana-kjøpet fra 1803, som nesten doblet USAs størrelse på den tiden.
Trump, 78, på søndag satte damp på sitt strev for å erverve den arktiske øya da han kunngjorde PayPal-medgrunnlegger Ken Howery som hans valg til å bli USAs ambassadør i Danmark, som har kontrollert mammutterritoriet i mer enn 300 år.
«For formål med nasjonal sikkerhet og frihet over hele verden, føler USA at eierskap og kontroll over Grønland er en absolutt nødvendighet,» skrev Trump.
Grønlands 836.330 kvadratkilometer overstiger litt de 827.987 kvadratkilometer som Amerika fikk med Louisiana-kjøpet, en avtale inngått mellom daværende president Thomas Jefferson og Frankrike.
Trumps oppkjøp ville også være mer enn dobbelt så stor som president James Polks annektering av republikken Texas i 1845, som inkluderte omstridte regioner som nå er en del av nabostatene.
Det foreslåtte Trump-administrasjonstrekket vil også toppe president Andrew Johnsons kjøp i Alaska fra 1867 på 591 000 kvadratkilometer.
De fleste av de tynt befolkede Grønlands 56 000 innbyggere er inuitter – relatert til andre urfolksgrupper langs den nordligste utkanten av Canada og Alaska – og har i prinsippet fått tillatelse av København under en lov fra 2009 til å kutte båndene dersom de skulle ønske det.
I 2019 viste daværende president Trump sin interesse for å kjøpe Grønland, som grenser til nordatlantiske skipsruter og er vert for viktige radar- og værinstallasjoner, men ideen ble raskt skutt ned av danske og grønlandske tjenestemenn.
Et år senere, i løpet av det siste året av Trumps første periode, tok assistenter i Det hvite hus og finansdepartementet en nærmere titt på hvordan man kan få et kjøp til å skje – til og med identifiserte økonomiske ressurser som kunne brukes til den tidlige fasen av prosjektet og utforming en blåkopi for en diplomatisk sjarmoffensiv, har kilder fortalt til The Post.
«Vi gikk raskt med disse tingene frem til de siste dagene,» sa tidligere finansminister Thomas Dans. «Vårt håp var at Biden-administrasjonen ville ta opp dette. Vi var klar til å gjøre noe.»
Trumps medhjelpere som tidligere jobbet med planen bestemte at befolkningen på Grønland hadde nøkkelen og måtte overbevises om at det var i deres beste interesse å bli med i USA.
For tiden er de relativt fattige innbyggerne sterkt avhengig av et årlig blokktilskudd fra Danmarks regjering. Tilskuddet på omtrent en halv milliard dollar bidrar med omtrent 20 % av Grønlands BNP og halvparten av det offentlige budsjettet, ifølge International Trade Administration.
«Det er nesten som et gammelt avtaleverk, der grønlenderne fortsatt er avhengige av et økonomisk tilskudd som Danmark sender dem og i hovedsak må starte seg opp mot en ny fremtid,» sa Dans. «De er rike på eiendeler og pengefattige – på en måte frosset på plass.»
Dans, hvis bestefar ble utplassert til Grønland under andre verdenskrig, har spilt en kontinuerlig rolle i å hjelpe til med å vinne innbyggere – blant annet ved å bringe en av øyas fremste sosiale medier-påvirkere, Jørgen Boassen, til den valgte presidentens valgdag i Vest Palm Beach, Florida, 5. november.
I teorien vil grønlendere bli presentert for en Trump-administrasjonsplan for å forbedre deres økonomiske stilling og også sikre deres fortsatte selvstyre, etterfulgt av en avstemning om de skal godta den planen, som deretter vil bli ratifisert av Københavns parlament før en overlevering.
Men den 47. presidenten vil møte en oppoverbakke, med Grønlands statsminister Mute Egede som denne uken skriver at «Grønland er vårt.
«Vi er ikke til salgs og vil aldri være til salgs. Vi må ikke tape vår lange kamp for frihet, sa statsministeren.
Dans sa at det er mest sannsynlig at Grønland må erverves gjennom en avtale om fri assosiasjon – lik det USA allerede har med de nominelt uavhengige stillehavsøyene Palau, Marshalløyene og Mikronesia, som hver har FN-seter, men som er avhengige av tungt på USA.
Det er uklart om Grønland vil bli ansett som uavhengig – slik tilfellet er med de tre stillehavslandene – eller om det spesielle oppsettet vil betegne en tettere integrasjon. Andre tynt befolkede territorier, som Stillehavsterritoriene Niue og Cookøyene, er assosiert med New Zealand og anses ikke internasjonalt for å være uavhengige.
«Alle disse kompaktene av fri assosiasjon er spesiallaget,» sa Dans.
Trump har også lansert andre mulige amerikanske oppkjøp – og sa i løpet av helgen at USA kan prøve å ta tilbake Panamakanalsonen, som ble gitt til Panama i 1979 av president Jimmy Carter. Trump sa at han er opprørt over det sentralamerikanske landets høye avgifter på amerikansk skipsfart i regionen og bekymret for vannveien hvis nøytraliteten trues av Kina.
Panamas president har allerede offentlig gitt uttrykk for sin voldsomme motstand mot ideen.
USA har ikke lagt til betydelige mengder territorium på nesten et århundre.
President Woodrow Wilson ledet kjøpet av de 136 kvadratkilometer amerikanske jomfruøyene fra Danmark i 1917 for 25 millioner dollar, og USA overtok forvalterskapet over fire stillehavsterritorier tidligere styrt av Japan på slutten av andre verdenskrig, med bare de nordlige Marianaøyene forblir et amerikansk territorium.
Trump-hjelpere og allierte sier at han ikke tuller med å legge til Grønland og potensielt ta tilbake Panamakanalen.
«Presidenten er 100% seriøs,» sa en kilde nær Trump.
En annen kilde nær leiren sa: «Trump er av den tro at imperier som ikke vokser begynner å mislykkes. Han er en historiestudent, og dette er en av tankeskolene.
«Han favoriserer virkelig tidligere presidenter som var ekspansjonistiske på kontinentet. Han vet at det er en arv som ikke kan forvrenges eller tas bort av politisk opposisjon.»
