Visepresident JD Vance viste søndag muligheten for at USA og Iran kunne «transformere» forholdet deres gjennom forhandlingene i Sveits – men tjenestemenn i Teheran gjorde det klart at de ikke var der for å få venner, og i stedet prøvde å bruke forhandlingene til å lirke milliarder ut av USA og dets allierte.
Irans president sa søndag at den islamske republikken ikke vil gi fra seg sin rett til anriket uran som en del av fredsavtalen med USA – mens han bemerket at en avtale kan redde landets økonomi ved å låse opp sanksjonerte kontanter.
I mellomtiden foreslo den øverste lederen Mojtaba Khameneis hovedrepresentant til det islamske revolusjonsgarden at Iran ville delta i forhandlingene, men var ikke bekymret hvis de mislyktes.
«Vårt primære alternativ er jihad, enten det er på slagmarken eller i gatene. Vi er ikke bekymret for at forhandlingene mislykkes. Vi har ikke gått inn i forhandlinger av desperasjon eller hjelpeløshet,» sa Abdollah Haji Sadeghi til Al-Jazeera.
Når det gjelder skjebnen til Irans kjernefysiske materiale, sa president Masoud Pezeshkian at nasjonen hans var villig til å gi forsikringer, nok en gang, at Iran ikke ville utvikle atomvåpen.
Men han sa at anriket uran fortsatt er nødvendig for å utvikle kraftverk i landet.
«Det USA krever er at Iran ikke bygger en atombombe. Dette er ikke noe nytt, og vi kan også skrive skriftlig at vi ikke har til hensikt å bygge en bombe,» sa Pezeshkian i en uttalelse.
«Men vi vil ikke gi fra oss retten til berikelse, og den andre siden vil ikke ha noe annet valg enn å akseptere denne retten,» la han til.
Iran besitter for tiden nesten 1000 pund høyt anriket uran, som antas å være begravd under jorden etter felles amerikansk-israelske luftangrep i fjor.
Atommaterialet, anriket med 60 %, ville bare være noen få tekniske skritt fra å nå 90 % anrikningspunktet for uran av våpenkvalitet.
Iran har lenge benektet påstander om at de ville bruke uranet til å utvikle atomvåpen. President Trump har gjort det å holde atomvåpen fra Iran til det primære målet for krigen.
Pezeshkian hevdet imidlertid en tilsynelatende endring i Trumps syn på krigen, inkludert ordlyden av det undertegnede avtaleavtalen som hevdet at USA ikke lenger ville ta kontroll over Irans uran.
I stedet ville USA samarbeide med den islamske republikken for å hjelpe til med å utvikle atomkraftverk uten materiale av våpenkvalitet. Det høyt anrikede uranet ville også blitt degradert under tilsyn av FNs vakthundgruppe.
Pezeshkian bemerket også at vilkårene i fredsavtalen ville tillate kontanter å raskt strømme inn i den islamske republikken for å hjelpe dens forskjøvede økonomi midt i skyhøy inflasjon og den fallende verdien av dens rialvaluta.
«På bare disse få dagene, og inntil i forgårs, eksporterte vi nesten 16 millioner fat olje, mens det i løpet av den 50-dagers beleiringsperioden ikke var mulig å flytte en gang ett fat olje,» hevdet den iranske presidenten.
«I løpet av denne korte perioden var vi i stand til å gjenvinne deler av kredittene og ressursene våre og utføre en rekke handlinger,» sa han om den umiddelbare lettelsen av sanksjonene.
USA hadde gått med på å gi omfattende sanksjoner og ufrosne midler på totalt rundt 300 milliarder dollar til Irans gjenoppbygging, med noe av den økonomiske bistanden som allerede er utgitt og ytterligere 6 milliarder dollar fra Qatar på vei, la Pezeshkian til.
Trump-administrasjonen har hevdet at Iran ikke vil få alle midlene, og at sanksjoner vil bli ilagt umiddelbart dersom landet ikke klarte å holde tritt med slutten av avtalen.
