MILAN – Tom Wilson husker at han var et barn på skolen da alt ble stengt.
De trillet inn de store, boksede TV-ene, satt opp antennen for å få et signal.
Eller kanskje han ville være på skøytebanen og delta på en vaktfest.
Det var der han var i 2010, 15 år gammel, da Sidney Crosby scoret gullmålet mot Team USA.
Sånn er det i Canada når herrehockeylaget spiller i OL.
«Og det er derfor vi er her,» sa Wilson. «Vi er her for landet vårt. Vi er her for å prøve å gjøre dem stolte. Jeg tror at hvis du spør en enkelt fyr i det rommet, er den mye større enn oss. Alt jeg kan gjøre, alt vi kan gjøre på dette tidspunktet, er å la det være der ute for landet vårt.»
Canada, som du godt vet, er verdens fremste hockeysupermakt.
Den har vunnet nesten alle best-på-best-turneringer i historien, det siste tapet kom på Torino Games i 2006.
Selv med Team USA som har brakt en historisk god liste til Milan, og selv etter å ha delt to kamper med amerikanerne i fjor, ville det å havne på andreplass etter søndagens gullkamp være noe som en nasjonal krise.
«Jeg tror åpenbart at vi som kanadiere er stolte av denne sporten,» sa Connor McDavid. «Og gutta som har kommet før oss har gjort en god jobb med å representere landet. Jeg synes vi har spilt god hockey og forhåpentligvis plassert oss på et godt sted å gjøre det samme.»
Landet vil stort sett stenge ned søndag morgen.
Barer og restauranter i Ontario har fått lisens til å servere alkohol fra klokken 06.00
Hver TV i landet vil bli stilt inn.
«Vi vet at det er 40 millioner mennesker hjemme på kanten av setet som venter på at dette skal skje,» sa trener Jon Cooper.
Selv Macklin Celebrini, den yngste spilleren på laget på 19 år, kan føle historiens tyngde på skuldrene hans.
Han var for ung til å ha sett Vancouver-lekene i 2010 live, bare 3 år gammel da OL kom til hjembyen hans.
Likevel har han sett den USA-Canada-finalen mange gjennom årene.
Ikke høydepunktene – hele spillet.
Hvor mange ganger?
«Å, helt siden det skjedde, mye,» sa Celebrini.
