Et team av astronomer har oppdaget at spiralarmene til Melkeveien kan strekke seg lenger ut i verdensrommet enn tidligere kjent.
Forskerne gjorde nøyaktige avstandsmålinger av støvskyer i armene ved å bruke data fra to teleskoper som kretser høyt over jordens atmosfære – NASAs Chandra, det kraftigste røntgenteleskopet som noen gang er bygget, og den europeiske romfartsorganisasjonens XMM-Newton.
Forskere utnyttet sjeldne, kraftige gammastråleutbrudd i fjerne galakser. Mens røntgenstråler fra disse utbruddene reiste gjennom Melkeveien, spratt noe av lyset av støvskyer, og skapte ringer som kunne måles med uvanlig presisjon.
«Dette er en veldig direkte måte – kun avhengig av geometri – for å nøyaktig måle avstander til Melkeveiens spiralarmer,» sa Beatrice Vaia, den italienske doktorgradsstudenten som ledet studien. «De fleste andre metoder er avhengige av antakelser om hvordan Melkeveien roterer, som blir stadig mer usikre i de ytre områdene av galaksen vår.»
Støvskyen i den fjerneste armen av Melkeveien ble estimert til å være omtrent 3500 lysår bred, ifølge dataene teamet samlet inn.
Astronomer har vært klar over Melkeveiens armer i minst et århundre, men kartlegging av dem har alltid vært vanskelig siden Jorden er plassert inne i en av dem.
Men det nylige gjennombruddet med å studere gammastråleutbrudd – en metode som ikke hindres av jordens posisjon inne i galaksen – kan ha massive implikasjoner på hvordan vi konseptualiserer hjemmet vårt i universet.
«Forskjellene er små, men enhver revisjon av disse avstandene er viktige fordi de er så grunnleggende for å forstå galaksen vår,» sa Ilaria Fornasiero, en doktorgradsstudent og medforfatter på studien. «For eksempel kan dette bety at astronomer må revidere estimater av massen til galaksen, fordi det påvirker hvor bredt armene strekker seg.»
Den eneste ulempen med teknikken er at egnede gammastråleutbrudd er ekstremt sjeldne.
Forskere har funnet bare en håndfull i løpet av de siste 25 årene som var lyse nok og plassert på en måte som gjorde at de kunne måle Melkeveiens spiralarmer.
«Vi vil fortsette å være på utkikk etter mer,» sa medforfatter Andrea Tiengo.
