Den britiske statsministeren Keir Starmer står overfor et opprør i sitt eget parti – etter politisk uro over hans fallende popularitet som kan føre til at Storbritannia får sin femte leder på bare syv år.
Starmer (63), hvis Arbeiderparti led store tap i forrige ukes lokale og regionale valg, har sett sine allierte snu seg mot ham og ber om hans avgang for å la en ny etterfølger redde det syke partiet.
Så langt er det imidlertid ingen etterfølger som åpent utfordrer ham – og derfor har han nektet oppfordringer om å trekke seg.
Skulle Starmer bukke under for motstanden fra allierte og fiende, ville navnet hans gå på en voksende liste over upopulære statsministere som raskt ble kastet ut av ledelsen i verdens femte største økonomi.
Tidligere statsminister David Cameron, som fungerte fra 2010 til 2016, er så langt den eneste lederen det siste tiåret som har sittet lenger enn tre år.
Mens statsministeren så ut til å avverge umiddelbare utfordringer under et anspent regjeringsmøte tirsdag, forble hans stilling uklar da flere av hans statsråder trakk seg – og oppfordret Starmer til å gjøre det samme for å redde Arbeiderpartiet.
«Det er klart fra de siste dagene at offentligheten over hele Storbritannia nå uopprettelig har mistet tilliten til deg som statsminister,» skrev Zubir Ahmed, den siste av fire yngre regjeringsministre som forlot tirsdag, i sitt avskjedsbrev til Starmer.
En trassig Starmer, som gjentatte ganger har avvist oppfordringer om å trekke seg, sa at han ikke ville slutte på tirsdag og kritiserte lovgivere for den siste utfordringen mot ham.
«De siste 48 timene har vært destabiliserende for regjeringen, og det har en reell økonomisk kostnad for landet vårt og for familiene,» sa kontoret hans i en uttalelse.
«Landet forventer at vi skal komme videre med å styre. Det er det jeg gjør og det vi må gjøre som et kabinett,» la Starmer til.
Starmer er bare den siste britiske statsministeren som møter press for å gå av, med premieren under ild for å ha unnlatt å ta tak i Storbritannias skrantende økonomi, der inflasjonen har stått fast på eller over 3 % det siste året og veksten er stillestående.
Starmer er også under stor gransking for sin kontroversielle utnevnelse av Peter Mandelson til Storbritannias ambassadør i Washington – til tross for diplomatens intime vennskap med den straffedømte pedofilen Jeffrey Epstein.
Starmer har bare vært ved makten omtrent like lenge som hans forgjenger, Rishi Sunak, som ble statsminister i 2022 etter måneder med politiske omveltninger i Storbritannia.
Sunak, en multimillionær som ledet det britiske statskassen, ble oppstartet i 2024 etter at hans konservative parti led store tap for Starmers Labour-parti, og avsluttet de konservatives 14-årige styre i Storbritannia.
Sunak brukte bare 20 måneder på ansvaret og fikk skylden for Storbritannias økonomiske uro og økende inflasjon, og den tidligere hedgefondsjefen dro med en unnskyldning.
Men i likhet med Starmer, hadde Sunak arvet den skrantende økonomien fra de tumultariske årene preget av forgjengerne hans, Liz Truss og Boris Johnson, i kjølvannet av Storbritannias kontroversielle trekk for å forlate EU.
Truss trakk seg 20. oktober 2022 etter bare 45 dager i embetet, og markerte en av de korteste embetsperiodene til noen statsminister i Storbritannias historie.
Truss mistet umiddelbar tillit fra publikum og lovgivere etter at hun ble tvunget til å gjøre en helomvending på løftene sine om å kutte skatter og fremme «dråpeøkonomi», hvis implementering forårsaket et øyeblikkelig sjokk for markedet.
Truss’ kaotiske utgang kom like etter Storbritannia en virvelvind av politiske omveltninger i de siste årene av Johnsons styre, som ble ødelagt av etiske undersøkelser.
Johnson, som ble drevet til lederskap i 2019 etter den største forestillingen for det konservative partiet på nesten fire tiår, trakk seg etter at en rekke kontroverser tæret på tilliten til hans lederskap, inkludert «Partygate» lockdown-skandalen.
Skandalen fikk Johnson til å nyte en stor fest til tross for de strenge COVID-19-sperringene som var på plass på den tiden for alle andre.
Johnson møtte også press over levekostnadskrisen ansporet av pandemien, så vel som hans håndtering av påstander om seksuell uredelighet mot en topp politisk utnevnt.
Johnson ved sin exit sto i sterk kontrast til mannen som bidro til å lede avsettingen av tidligere statsminister Theresa May i 2019 og tvinge gjennom Storbritannias uttreden av EU med Brexit-oppropet.
