På tide med en magesjekk.
Tilfeller av tykktarmskreft øker, og overgår bryst- og hjernekreft som den viktigste årsaken til kreftdødsfall blant voksne under 50 år.
Men tidligere diagnoser kan snart være mulig takket være en nylig oppdagelse – der forskere også bekreftet at et enkelt diettvalg utgjør en stor forskjell i risikoen din.
Det har lenge vært mistenkt at våre tarmmikrobiomer er nært knyttet til tykktarmskreft.
Nå har en studie publisert i Cell Host & Microbe identifisert en sterk mikrobiell signatur assosiert med tykktarmskreft – en som ser ut til å være konsistent på tvers av forskjellige aldersgrupper og populasjoner.
Forskere fant at mikrober – bittesmå organismer som bakterier, virus og sopp som er for små for det blotte øye å se – oppdaget i avføringsprøver gjenspeiler de som finnes direkte i kolorektale svulster. De kreftassosierte kunne allerede oppdages i tidlige svulster.
Dette tyder på at mikrobielle endringer knyttet til kreft kan dukke opp tidlig, og reiser nye spørsmål om hvorvidt svulster endrer mikrobiomet eller om mikrobiometdringer bidrar til å drive kreftutvikling.
Studien fant også en sammenheng mellom kosthold og det kreftassosierte mikrobiommønsteret.
Lavere inntak av kostfiber var knyttet til et sterkere kreftassosiert mikrobiommønster, mens høyere fiberinntak var assosiert med en reduksjon i det mønsteret.
Selv om kosthold ikke er den eneste faktoren som er involvert, spiller det en viktig rolle i risikoen for tykktarmskreft, med høyere forbruk av ultrabearbeidet mat knyttet til økningen i diagnoser blant yngre voksne.
«Alt vi spiser berører tykktarmen vår, bra eller dårlig,» sa Dr. Christine Molmenti, en førsteamanuensis og kreftepidemiolog ved Northwell Health, tidligere til The Post.
«Søppelmat og ultrabearbeidet mat kan forstyrre mikrobiomet,» la Molmenti til. «De kan føre til betennelse.»
Tidligere forskning har vist forskjeller mellom tarmhelsen til personer med tykktarmskreft og de uten sykdommen, men disse studiene var mye mindre, noe som gjorde det vanskelig å avgjøre om funnene gjaldt bredt.
Denne studien analyserte 27 studier – bestående av 6779 offentlig tilgjengelige tarmmikrobiom-sekvenseringsprofiler – for å få mer omfattende data.
En annen funksjon som fremmer forskningen var bruken av maskinlæringsalgoritmer for å skille kreft fra ikke-kreftmikrobiomer i stor skala.
Dette gjorde det mulig for forskerne å identifisere en tarmmikrobiomsignatur som ble reprodusert på tvers av flere personer med både tidlig og sent oppstått kolorektal kreft.
Funnene kan bane vei for fremtidig forskning på forbindelsen mellom tarmmikrobiom-kolorektal kreft, så vel som mikrobiombaserte deteksjons- og forebyggingsstrategier.
Forskerne understreket imidlertid at funnene ikke er en diagnostisk test ennå, men snarere et skritt mot bedre forståelse av hvordan organismer i tarmen kan bidra til å fremme kreftforskning og påvisning.
